I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.
Jeg er - ikke overraskende - uenig. Vi har mange eksempler på hvordan formuesskatten skader bedrifters konkurranseevne og gründeres muligheter i Norge. I går hadde jeg et dårlig eksempel - Arbeiderpartiets egen Lisbeth Berg-Hansen. "Dårlig", fordi så lenge bedriften hun er deleier i går godt, så er jo ikke en særnorsk ekstraskatt et større problem enn at de klarer seg og vel så det. Men vi tapper fortsatt norske investorer og bedriftseiere for midler de kunne brukt til noe annet enn det politikere finner for godt.
Neste eksempel er skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som mener at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
– Det betyr at vi har betydelig dårligere rammevilkår enn konkurrentene våre, sier Vegard Stensli til TV2.
Han regnet ut at av overskuddet i 2010 gikk 2,5 måneds inntekt til å betale formuesskatt for maskinene. Verdiene eierne betaler for ligger i maskinene som klipper opp og knuser metaller i familiebedriften Stensli gjenvinning.
– Omtrent til påske måtte vi jobbe, før vi begynte å tjene penger for å utvikle bedriften videre, da.
Det er ikke en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd, men vi trenger heller ikke ha rammevilkår som gjør det vanskeligere for dem
Men dette er kanskje også et dårlig eksempel. Bedriften går etter alt og dømme fortsatt godt, så at utenlandskeeide selskaper får bedre vilkår i Norge er sikkert ikke et problem for norsk økonomi. I det hele tatt.
Har du eksempler jeg kan bruke? Send til vampus (a) gmail.com.
Formuesskatt: En ekstraskatt på toppen av det du har skattet fra før dersom du har verdier av kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom på over 1 million kroner. Har du verdier over 1 million, skatter du 1% av denne i formuesskatt. Grunnen til at mange pensjonister får formuesskatt er at de gjerne har nedbetalt leilighet/hus, og dette inngår i beregningen av ekstraskatten.
Regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til 1,2 millioner slik at færre pensjonister skulle straffes for å ha nedbetalt gjeld, og redusere satsen fra 1% til 0,75% slik at alle uansett skulle betale litt mindre. Dette er 4,1 milliarder på et statsbudsjett på rundt 1 300 milliarder kroner, og er grunnen til at budsjettet blir kalt et budsjett for rikinger. Til forskjell setter regjeringen av 4,25 milliarder mer enn kravet i klimaforliket (altså årlig tilsammen 9,25 milliarder) inn i Klimafondet, uten at noen beskylder dette for å være et klimabudsjett av den grunn...
Jeg er - ikke overraskende - uenig. Vi har mange eksempler på hvordan formuesskatten skader bedrifters konkurranseevne og gründeres muligheter i Norge. I går hadde jeg et dårlig eksempel - Arbeiderpartiets egen Lisbeth Berg-Hansen. "Dårlig", fordi så lenge bedriften hun er deleier i går godt, så er jo ikke en særnorsk ekstraskatt et større problem enn at de klarer seg og vel så det. Men vi tapper fortsatt norske investorer og bedriftseiere for midler de kunne brukt til noe annet enn det politikere finner for godt.
Neste eksempel er skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som mener at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
– Det betyr at vi har betydelig dårligere rammevilkår enn konkurrentene våre, sier Vegard Stensli til TV2.
Han regnet ut at av overskuddet i 2010 gikk 2,5 måneds inntekt til å betale formuesskatt for maskinene. Verdiene eierne betaler for ligger i maskinene som klipper opp og knuser metaller i familiebedriften Stensli gjenvinning.
– Omtrent til påske måtte vi jobbe, før vi begynte å tjene penger for å utvikle bedriften videre, da.
Det er ikke en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd, men vi trenger heller ikke ha rammevilkår som gjør det vanskeligere for dem
Men dette er kanskje også et dårlig eksempel. Bedriften går etter alt og dømme fortsatt godt, så at utenlandskeeide selskaper får bedre vilkår i Norge er sikkert ikke et problem for norsk økonomi. I det hele tatt.
Har du eksempler jeg kan bruke? Send til vampus (a) gmail.com.
Formuesskatt: En ekstraskatt på toppen av det du har skattet fra før dersom du har verdier av kontanter, bankinnskudd, aksjer, løsøre og fast eiendom på over 1 million kroner. Har du verdier over 1 million, skatter du 1% av denne i formuesskatt. Grunnen til at mange pensjonister får formuesskatt er at de gjerne har nedbetalt leilighet/hus, og dette inngår i beregningen av ekstraskatten.
Regjeringen foreslo å øke bunnfradraget til 1,2 millioner slik at færre pensjonister skulle straffes for å ha nedbetalt gjeld, og redusere satsen fra 1% til 0,75% slik at alle uansett skulle betale litt mindre. Dette er 4,1 milliarder på et statsbudsjett på rundt 1 300 milliarder kroner, og er grunnen til at budsjettet blir kalt et budsjett for rikinger. Til forskjell setter regjeringen av 4,25 milliarder mer enn kravet i klimaforliket (altså årlig tilsammen 9,25 milliarder) inn i Klimafondet, uten at noen beskylder dette for å være et klimabudsjett av den grunn...