I debatten om formuesskatten er mangel på de gode eksemplene et problem for Høyre, mener Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen. Hun legger også til at det ikke er en statlig oppgave å sørge for at bedrifter går med overskudd.
Så derfor oppdaterer jeg nå bloggen omtrent med daglige eksempler på utslagene av formuesskatten.
Samtidig kan vi jo begynne å ta en titt på disse 18 av 20 superøkonomene som blir brukt som argument i debatten. En av disse er professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
- Jeg kan ikke se tunge faglige argumenter for en sterk reduksjon i formueskatten, sier han til VG.
Siden jeg verken er økonom, som Marianne Marthinsen, eller superøkonom, som Ragnar Torvik, så presenterer jeg kun ikke-faglige argumenter. Dagens eksempel er en klassiker, men som jeg sa til en venn av meg her om dagen - kan man bruke øl som eksempel, så skal man bruke øl som eksempel.
Og da er vi selvsagt over på den familieeide Aass Bryggerier i Drammen. Ifølge teknisk leder i selskapet, Christian Aass, tas det utelukkende ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).
Christian Aass forteller til DN at skatten legger en demper på investeringslysten.
- Vi ønsker å holde mest mulig i firmaet til nye investeringer, og en fjerning av formuesskatten vil derfor å mye å si for oss. Det ville bety at vi kan investere mer i norske arbeidsplasser. Dette er investeringer i en i utgangspunktet marginpresset bransje.
Ingen tungefaglige argumenter for å redusere formuesskatten der altså. Og det er klart - det er bedre at staten tar inn pengene i skatt og fordeler dem ut til andre enn de bedriftene som allerede viser at de klarer å skape verdier og arbeidsplasser. Da kan politikerne vise seg handlekraftige gjennom bruk av andre penger og skape "vekst i hele landet". I motsetning til eksemplene under?
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.
Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?
Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker i media - på vampus (a) gmail. com. Noen som har eksempler på bedriftseiere som må betale formuesskatt, samtidig som de permitterer ansatte?
Så derfor oppdaterer jeg nå bloggen omtrent med daglige eksempler på utslagene av formuesskatten.
Samtidig kan vi jo begynne å ta en titt på disse 18 av 20 superøkonomene som blir brukt som argument i debatten. En av disse er professor Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
- Jeg kan ikke se tunge faglige argumenter for en sterk reduksjon i formueskatten, sier han til VG.
Siden jeg verken er økonom, som Marianne Marthinsen, eller superøkonom, som Ragnar Torvik, så presenterer jeg kun ikke-faglige argumenter. Dagens eksempel er en klassiker, men som jeg sa til en venn av meg her om dagen - kan man bruke øl som eksempel, så skal man bruke øl som eksempel.
Og da er vi selvsagt over på den familieeide Aass Bryggerier i Drammen. Ifølge teknisk leder i selskapet, Christian Aass, tas det utelukkende ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).
Christian Aass forteller til DN at skatten legger en demper på investeringslysten.
- Vi ønsker å holde mest mulig i firmaet til nye investeringer, og en fjerning av formuesskatten vil derfor å mye å si for oss. Det ville bety at vi kan investere mer i norske arbeidsplasser. Dette er investeringer i en i utgangspunktet marginpresset bransje.
Ingen tungefaglige argumenter for å redusere formuesskatten der altså. Og det er klart - det er bedre at staten tar inn pengene i skatt og fordeler dem ut til andre enn de bedriftene som allerede viser at de klarer å skape verdier og arbeidsplasser. Da kan politikerne vise seg handlekraftige gjennom bruk av andre penger og skape "vekst i hele landet". I motsetning til eksemplene under?
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen,hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tar ut utbytte må hun ta ut mer enn hun trenger for å betale formuesskatt, fordi du må også skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det og stenger nå driften av stedet.
Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?
Send meg gjerne flere eksempler - ikke hypotetiske, men bedriftsnavn og gjerne lenke til tidligere saker i media - på vampus (a) gmail. com. Noen som har eksempler på bedriftseiere som må betale formuesskatt, samtidig som de permitterer ansatte?