Kvinner får stadig at vi er så likestilte at de eneste som begrenser våre muligheter er oss selv og våre valg. Får gutta får høre det samme?
Kronikk publisert i papirutgaven av VG lørdag 20.06.2015
Nylig overhørte jeg et foreldrepar snakke til sønnen sin på toget fra Lillestrøm til Oslo. De forsikret han om at de alltid skulle sørge for at han skulle få lov å bli en ordentlig mann som ikke noen gang trengte å skifte en bleie på sine framtidige barn. Guttungen sa ikke så mye, så det er ikke godt å si hva som foranlediget kjønnsmonologen fra foreldrene. Deres forakt for menn som tok ut pappapermisjon og tok ansvar hjemme, var i hvert fall ikke til å misforstå.
Det skal mye til for å velge på tvers av de holdningene som er innprentet i oss fra vi er små. Akkurat disse foreldrene er antakeligvis i ferd med å gjøre sønnen sin til en taper i både arbeidsliv og familieliv i framtida.
Når det gjelder makt, penger og muligheter troner menn udiskutabelt på toppen uansett hvor du er i verden. Mer enn 90 prosent av alle presidenter og statsministre er menn, stort sett alle de store selskapene har menn som både styreledere og som toppleder, og menn dominerer i nesten alle bransjer. På Kapitals liste over Norges rikeste er 91 av de hundre rikeste menn. I næringslivet er 87 prosent av topplederne menn, mens i norsk politikk dominerer menn med bare rundt 60 prosent av toppene.
Baksiden av medaljen er mørkere. Samtidig som jenter nå presterer like godt eller bedre enn gutter på skolen, og flere kvinner tar høyere utdanning, faller gutter ut av skolen og menn ut av arbeidslivet. Skoletapere blir ofte arbeidslivstapere, som igjen blir familietapere. Rundt 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Norge i 2013 var enslige menn uten barn, mot 23 prosent enslige kvinner uten barn. Tidligere kunne unge menn med middels eller lav utdannelse banke på døra til den lokale produksjonsbedriften og få jobb der. Men norske lønninger og generelt kostnadsnivå har presset industriarbeidsplassene ut av Norge. Disse har vært og er fortsatt mannsdominerte virksomheter.
En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet viser at automatisering og robotisering av funksjoner vil erstatte rundt 30 prosent av dagens arbeidsplasser i Norge. Det digitale skiftet vil åpenbart påvirke alle deler av samfunnet, men de arbeidsplassene som påvirkes mest er de arbeidsplassene som forsvinner. Og det er ikke bare lavtlønnede eller yrker med ufaglærte dette gjelder. Mellommennene i økonomien forsvinner, enten det er bankfunksjonærer, meglere, kontormedarbeidere og regnskapsførere. Og de er nettopp det - menn.
Deltakelse i arbeidsmarkedet påvirker også guttenes mulighet for å stifte familie. Når ikke lenger kvinner er avhengig av en mann til å sørge for seg, viser hun seg lite villig til å forsørge for en mann som ikke gjør noe. Kanskje ikke så rart. Studier fra USA viser at menn uten arbeid foretrekker å se på tv fremfor å yte sin del av arbeidet hjemme. Arbeidsledige menn gjør bare halvparten så mye hjemme som kvinner i samme situasjon.
Det antas at de tryggeste jobbene vi kjenner fra i dag i framtida er barnehageansatte, lærere og funksjoner innen helse- og omsorg. Yrker som i dag er dominert av kvinner, og som gutter og menn velger bort på grunn av manglende prestisje. Mens 95 prosent av gutter velger tekniske yrkesfag på videregående, velger mer enn 85 prosent jenter helse- og sosialfag. Selv har jeg vært tilhenger av at jenter må få øynene opp for mulighetene ved å velge utradisjonelt. Skal guttene sikres muligheter i arbeidsmarkedet i fremtiden må også flere gutter gjøre det samme.
Ungdom velger utdannelsesløp når de er femten år gamle. Jeg har vansker for å se for meg at gutter med foreldre som vil at de skal bli menn uten omsorg eller ansvar i familien, vil oppmuntre eller støtte dem i å velge utradisjonelt. Det burde de. Det er i dag lettere å få seg jobb innen omsorgsyrker enn i industrien. Skulle det være riktig at menn er så mye mer risikovillige enn kvinner og dermed mer sannsynlige til å starte nye virksomheter, kunne menns inntreden innen helse- og omsorg kanskje bidratt til mer innovasjon og nyskapende bedrifter i Norge. Uavhengig av det, så vil deres arbeidskraft være sårt tiltrengt og ettertraktet.
Det er mye snakk om omstillinger i disse tider. Det burde vært mer snakk om hvilke omstillinger vi også trenger i utdanningsløpet, for livslang læring og ikke minst holdninger som begrenser både gutter og jenter senere i livet. Kvinner får stadig vekk høre i samfunnsdebatten at så likestilte vi er, så er de eneste som begrenser våre muligheter oss selv og våre valg. Jeg er spent på om gutta får høre det samme. For vi er avhengige av at gutter og menn begynner å velge annerledes. De som har mest å tjene på det er dem selv.
Kronikk publisert i papirutgaven av VG lørdag 20.06.2015
Nylig overhørte jeg et foreldrepar snakke til sønnen sin på toget fra Lillestrøm til Oslo. De forsikret han om at de alltid skulle sørge for at han skulle få lov å bli en ordentlig mann som ikke noen gang trengte å skifte en bleie på sine framtidige barn. Guttungen sa ikke så mye, så det er ikke godt å si hva som foranlediget kjønnsmonologen fra foreldrene. Deres forakt for menn som tok ut pappapermisjon og tok ansvar hjemme, var i hvert fall ikke til å misforstå.
Det skal mye til for å velge på tvers av de holdningene som er innprentet i oss fra vi er små. Akkurat disse foreldrene er antakeligvis i ferd med å gjøre sønnen sin til en taper i både arbeidsliv og familieliv i framtida.
Når det gjelder makt, penger og muligheter troner menn udiskutabelt på toppen uansett hvor du er i verden. Mer enn 90 prosent av alle presidenter og statsministre er menn, stort sett alle de store selskapene har menn som både styreledere og som toppleder, og menn dominerer i nesten alle bransjer. På Kapitals liste over Norges rikeste er 91 av de hundre rikeste menn. I næringslivet er 87 prosent av topplederne menn, mens i norsk politikk dominerer menn med bare rundt 60 prosent av toppene.
Baksiden av medaljen er mørkere. Samtidig som jenter nå presterer like godt eller bedre enn gutter på skolen, og flere kvinner tar høyere utdanning, faller gutter ut av skolen og menn ut av arbeidslivet. Skoletapere blir ofte arbeidslivstapere, som igjen blir familietapere. Rundt 40 prosent av sosialhjelpsmottakerne i Norge i 2013 var enslige menn uten barn, mot 23 prosent enslige kvinner uten barn. Tidligere kunne unge menn med middels eller lav utdannelse banke på døra til den lokale produksjonsbedriften og få jobb der. Men norske lønninger og generelt kostnadsnivå har presset industriarbeidsplassene ut av Norge. Disse har vært og er fortsatt mannsdominerte virksomheter.
En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet viser at automatisering og robotisering av funksjoner vil erstatte rundt 30 prosent av dagens arbeidsplasser i Norge. Det digitale skiftet vil åpenbart påvirke alle deler av samfunnet, men de arbeidsplassene som påvirkes mest er de arbeidsplassene som forsvinner. Og det er ikke bare lavtlønnede eller yrker med ufaglærte dette gjelder. Mellommennene i økonomien forsvinner, enten det er bankfunksjonærer, meglere, kontormedarbeidere og regnskapsførere. Og de er nettopp det - menn.
Deltakelse i arbeidsmarkedet påvirker også guttenes mulighet for å stifte familie. Når ikke lenger kvinner er avhengig av en mann til å sørge for seg, viser hun seg lite villig til å forsørge for en mann som ikke gjør noe. Kanskje ikke så rart. Studier fra USA viser at menn uten arbeid foretrekker å se på tv fremfor å yte sin del av arbeidet hjemme. Arbeidsledige menn gjør bare halvparten så mye hjemme som kvinner i samme situasjon.
Det antas at de tryggeste jobbene vi kjenner fra i dag i framtida er barnehageansatte, lærere og funksjoner innen helse- og omsorg. Yrker som i dag er dominert av kvinner, og som gutter og menn velger bort på grunn av manglende prestisje. Mens 95 prosent av gutter velger tekniske yrkesfag på videregående, velger mer enn 85 prosent jenter helse- og sosialfag. Selv har jeg vært tilhenger av at jenter må få øynene opp for mulighetene ved å velge utradisjonelt. Skal guttene sikres muligheter i arbeidsmarkedet i fremtiden må også flere gutter gjøre det samme.
Ungdom velger utdannelsesløp når de er femten år gamle. Jeg har vansker for å se for meg at gutter med foreldre som vil at de skal bli menn uten omsorg eller ansvar i familien, vil oppmuntre eller støtte dem i å velge utradisjonelt. Det burde de. Det er i dag lettere å få seg jobb innen omsorgsyrker enn i industrien. Skulle det være riktig at menn er så mye mer risikovillige enn kvinner og dermed mer sannsynlige til å starte nye virksomheter, kunne menns inntreden innen helse- og omsorg kanskje bidratt til mer innovasjon og nyskapende bedrifter i Norge. Uavhengig av det, så vil deres arbeidskraft være sårt tiltrengt og ettertraktet.
Det er mye snakk om omstillinger i disse tider. Det burde vært mer snakk om hvilke omstillinger vi også trenger i utdanningsløpet, for livslang læring og ikke minst holdninger som begrenser både gutter og jenter senere i livet. Kvinner får stadig vekk høre i samfunnsdebatten at så likestilte vi er, så er de eneste som begrenser våre muligheter oss selv og våre valg. Jeg er spent på om gutta får høre det samme. For vi er avhengige av at gutter og menn begynner å velge annerledes. De som har mest å tjene på det er dem selv.