 |
| Faksimile fra nettsiden til Paulus sykehjem. Rock'n'Roll! |
Arbeiderpartiet går til valg på å sparke ut de som leverer de beste tjenestene i eldreomsorgen så fort de lovlig kan.
I sommer tok Gubben og jeg opp mer lån for å hjelpe med å kjøpe ny leilighet til mormor. Etter trettifem år på Veitvet flyttet hun i juni inn i en mindre, men bedre tilpassa leilighet. Leiligheten ble valgt av en spesiell grunn. Den ligger to etasjer under vår. Så nå bor hun i samme oppgang som oss, her på Aleksander Kiellands plass. Noen hundre meter lenger bort ligger Paulus Sykehjem. Forhåpentligvis er det lenge til vi trenger det tilbudet. Men vi kommer til å trenge det tilbudet.
De siste ti årene har Arbeiderpartiet gjennomgående hatt en hatsk tone ovenfor aktører som har bidratt til å heve kvaliteten på eldreomsorg og stått for den største delen av utbyggingen av barnehageplasser i Norge. Som statsminister stemplet Jens Stoltenberg private tjenester som dårligere enn offentlige, noe som var helt uhørt i all den tid brukerundersøkelser viser at private institusjoner som regel scorer like godt eller bedre enn offentlige. Private og ideelle har gjerne et litt annet tilbud og tjenester enn de offentlige tilbudene, og organiserer seg annerledes. Det mest slående er at mange av de private omsorgsbedriftene har både høy brukertilfredshet og langt lavere sykefravær enn de kommunale institusjonene. Det til tross for at de private i mange tilfeller ikke konkurrerer med kommunens pensjonsvilkår og lønn.
Lavere sykefravær er en indikasjon både på arbeidsmiljø og trivsel. Dette har Raymond Johansen lovet å gjøre noe med. Han skal re-kommunalisere samtlige sykehjem som i dag er drevet av private så fort kontraktene deres går ut. Eller som han selv sier til Aftenposten: Vi må samarbeide med dem så lenge de er her og driver sykehjem, men vi har ikke til hensikt å forlenge kontraktene når de går ut.
Når mormor trenger sykehjemsplass vil Raymond Johansen altså garantere at hun får plass på et sykehjem som er organisert slik at de ansatte har høyt sykefravær, men høyere lønn og bedre pensjonsforhold enn hos ideelle og private. Arbeiderpartiet bør håpe at deres forslag om eiendomsskatt i Oslo likevel ikke bryter med loven. For de vil trenge hver krone. Særlig siden kommunen mest sannsynlig også må ta over barnehager som i dag drives av private etter hvert som de private gir opp når Raymond Johansen tvinger dem til å ha samme bemanning, lønn og pensjonsvilkår som de kommunale. Tjenestetilbudet blir med andre ord verken større eller bedre, bare dyrere.
Det verste, i mitt hode, er sykehjemmene. Da jeg besøkte Paulus sykehjem i sommer, hadde jeg lyst å sette hele vennegjengen på venteliste for fremtida. Jeg skal innrømme at deres Biergarten, som driftes av Løkka-yndlingen Café Liebling, var en sterk bidragsyter til det. Der møtte jeg beboer John, som har inspirert de som får lov å brygge øl i ledig kjellerplass hos Paulus. John var visstnok en sjømann og sjarmør i sine dager, og hva mer passende enn å få lov å bruke et bilde fra hans fotoalbum som etikett til den smakfulle IPA’n Lucky John?
 |
| På besøk i St. Pauli Biergarten. De hadde også Maibock-ølet "Rullator"! |
Da Kirkens Bymisjon i sin tid tok over driften fra kommunen (denne forferdelige konkurranseutsettingen…), hevet de kvaliteten og standarden på sykehjemmet kraftig. Nå drives Paulus av Attendo, en av disse multinasjonale, kommersielle selskapene Arbeiderpartiet, med påtrykk fra fagbevegelsen, vil kaste ut. På undersøkelser blant beboere og pårørende har Paulus i årevis kommet ut som et av de beste sykehjemmene på Oslo. De brukes som eksempel på hvordan jobbe med demente, blant annet på grunn av – men ikke alene – 50-tallskvelder, interiør, bøker og underholdning som beboerne kjenner igjen. Kafeen inne, der beboerne spiser, er populært blant barselgrupper, som bidrar med ønsket liv og røre, og i bakgården har de høns som legger egg til eget bruk. Hjemmet har jobbet med å integrere seg inn i nærmiljøet, nettopp for at naboer skal føle det naturlig å besøke lokalene, slik at beboerne også ser og opplever mer enn bare besøk av egne barn og barnebarn – dersom de har det. Kunne kommunale sykehjem gjort det samme?
Ja. Jeg tror det. Men de gjør ikke det av seg selv eller uten inspirasjon og konkurranse fra andre. Derfor vil jeg ha begge deler, både privat og kommunalt. Fordi de fungerer som et korrektiv til hverandre. Det er dette som skaper nytenkning og gode tjenester.
Mormor sitter i skrivende stund med en fra Grunerløkka bydel som skal se på behovet for hjelp i leiligheten. Da hun bodde på Veitvet var hun så misfornøyd med den kommunale hjemmehjelpstjenesten at hun sa dem opp. Vi forsøker gjerne kommunalt igjen. Men dersom det ikke fungerer, ønsker jeg at hun skal kunne ha et alternativ. Det er altså ikke enten kommunalt eller privat, men begge deler. Så langt er jeg superimponert over oppfølgingen fra Grünerløkka bydel.
I sentrum står brukeren. Ikke fagforeningen. Ikke en ideologi der stat og kommune skal drive alt. Brukeren. Mormor. Og de som ikke skjønner det, fortjener ikke styre byen.