 |
| Foto: Enoch Lau |
I en kortstokk er det åtte menn og fire kvinner. Essene er nøytrale.
I alle debatter om mangel på kvinnelige toppledere, vises det til at det kun tas i bruk halvparten av landets talenter dersom kun halvparten - mennene - er representert. Fordi debatten føres på et aggregert nivå, blir de billige poengene mer troverdige. Det er lett å nikke til denne selvinnlysende sannheten. Men når førti prosent kvinner jobber deltid, utgjør de ikke lenger halvparten av talentbasen for utvelgelse. Du blir ikke toppleder i Telenor i deltidsstilling.
Talentbasen til toppstillinger i norske selskaper er sjelden 50/50 på kjønn. Det unnskylder ikke at bare 13% av norske toppledere i privat sektor har kvinnelige ledere. Men det gjør det helt urealistisk å tro at denne prosenten vil krype raskt oppover.
Ifølge SSB er hele syv av ti offentlig ansatte er kvinner, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men kun en fjerdedel av toppledere i Norge er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren. Det er selvsagt mulig, men ikke gitt, at du med den bakgrunnen er innlysende kvalifisert til topplederstillingen i et internasjonalt, teknologitungt selskap - enten det er Telenor, Statoil eller Yara.
55 prosent av de med høyere utdanning i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. Få menn utdanner seg innenfor omsorg og undervisning, som i hovedsak er offentlig sektor der det til gjengjeld er flere kvinnelige toppledere. Få kvinner utdanner seg innenfor teknikk og naturvitenskap, som oftere gir muligheter i privat sektor der det er mange mannlige ledere. Men argumentet om at det i dag er flere kvinner med høyere utdanning enn tidligere, gjør fortsatt ikke at en nyutdannet kvinnelig jusstudent med laud umiddelbart suser inn i topplederstillinger i internasjonale selskaper med 30 000 ansatte og 200 millioner kunder.
SSBs nøkkeltall for likestilling.
I dag skriver fagredaktør i Inside Telecom, som vel for øvrig aldri har hatt en kvinnelig redaktør og få kvinnelige journalister, at Telenor har drevet systematisk kvinneundertykking med sin utvelgelse av utenlandssjefer. Det er en drøy påstand. Hvis alle sjefene var valgt samtidig, med utgangspunkt i samme talentbase, så kunne den vært plausibel. Av navnene sjefsrekken i de ulike landene, ser det ut til at det etter hvert er ønskelig med lokalt ansatt toppsjefer. Men enig - det ser ikke pent ut at de norske landsjefene med ett unntak har vært menn. At de lokalt ansatte også er menn kan forklares i at når likestillingslandet Norge har en skjev talentbase, så kan det jo hende at land som Ungarn, Bulgaria og India - som ikke akkurat markerer seg som likestillingsfyrtårn - også har slitt litt på den fronten.
Det kan være tilfeldigheter som gjør at bare en av de mange kvalifiserte kvinnene fra Telenor-systemet har fått en stilling ute. Eller tatt. Det er ikke alle kvinner som har en mann som kan eller vil si opp sin deltidsstilling i offentlig sektor for å være bakkemannskap i India. Det kan være grunner til at norske kvinner velger bort muligheten. På et aggregert nivå ser ikke det bra ut. For hvert enkelt valg, kan det være helt akseptable grunner. Det trenger ikke være en konspirasjon.
Samtidig er det ikke gitt at Telenors utenlandssjefer er naturlige som konsernleder i Norge. En indisk kvinnelig høyskolekandidat født i 1959 med bred erfaring fra indisk politikk er ikke selvsagt som konsernleder for Telenor bare fordi hun kunne ledet Telenors virksomhet i India. Hvis hun hadde fått lede Telenors virksomhet i India.
Det er her primært her det skurrer i Telenors rekruttering. De to som sto for strategien bak Telenors eventyrlig vekst i utlandet, Tormod Hermansen og Jon Fredrik Baksaas, har så vidt jeg vet ingen utenlandserfaring over hodet. Det hadde vært mulig å velge en dyktig konsernsjef der det ikke var avgjørende. Hvordan kabalen går opp avhenger av hvordan du spiller med de kortene du har. Og selv om bare fire av kortene i hver kortstokk er kvinner, er fire av essene kjønnsnøytrale. De kan være en ener eller gi fjorten poeng. Men hvis du konsekvent bruker dem som bare en av verdiene, vil kabalen aldri gå opp. Det vil ikke en god utnyttelse av talentbasen heller.
Enn så lenge er talentbasen fortsatt skjev. Skal den gjøres noe med, må både jenter og gutter få lov å velge mer utradisjonelt. Det vil lønne seg for både jentene og guttene på sikt. Men de essene som faktisk er tilgjengelige må til gjengjeld både få mulighet. Og si ja.