 |
| Venner har lagt ned blomster der Galina ble drept. Foto: PION |
Under markeringen av den internasjonale dagen for å bekjempe vold mot sexarbeidere i går kom meldingen om at en sexarbeider var funnet drept på Bispekaia i Oslo. Hun ble funnet drept i egen bil som visstnok var hennes arbeidsplass. Galina Sandeva var 28 år gammel og fra Bulgaria. Ifølge politiet var drapet brutalt.
Det kalles verdens eldste yrke. Det er i hvert fall et av verdens mest voldsutsatte yrker. Manglende beskyttelse gjennom lovverk, stigmatisering og utstøting av samfunnet sørger for det. Paradoksalt nok også når lovverket er ment å beskytte. Prostituertes verste fiender kan være de som fremstår som deres beste venner. De som fremstår som milde og velmenende fremmer en politikk som brutaliserer en allerede hard hverdag.
På gata i Oslo finner du gravide kvinner, som får litt mer betalt i sin tilstand fordi noen menn tenner på nettopp å ha sex med en sexarbeider som skal bli mor. Du finner lettkledde latinamerikanske transer, bulgarske kvinner som danser til musikken på mobilen sin for å holde seg varme, norske kvinner i rusmiljøet ved Brugata, nigerianske kvinner i forhandlinger nært Karl Johan. Disse er de du kanskje ser. I tillegg kommer alle de andre. Eskortegutter, bordeller og sexarbeidere som jobber hjemmefra eller drar på hjemmebesøk. Norske, lovlige migranter og ulovlige migranter. Alle lever de hver dag med høy risiko for vold og overgrep. Og de vet det. De har opplevd det. Deres verste mareritt er å ende opp som Galina.
Mange gateprostituerte i Oslo tør ikke politianmelde grov vold fordi de frykter å bli kastet ut av landet. Det skriver Pro Sentret i en ny voldsrapport. Selv om kriminalsjefen i Oslo politidistrikt forsikrer NRK om at politiet prioriterer voldsanmeldelser fremfor utkastelse, vet sexarbeidere at slik er det ikke. I april i fjor sendte politiet ut tre prostituerte som hadde blitt knivstukket, banket opp og ranet. De var nigerianske, men hadde fast opphold i Italia, og kunne derfor fritt reise til Norge. Ifølge dem selv var de ikke tvunget ut i prostitusjon av andre grunner enn mangel på jobb og muligheter i et kriserammet Italia.
Den saken ble kjent etter at ni nigerianske kvinner ble kastet på gata som en direkte konsekvens av å ha anmeldt grove voldtekter til politiet. Utleiere som vet at leietaker selger sex fra en bolig kan siktes etter hallikparagrafen. Om prostituerte melder fra om vold, overgrep eller ran til politiet opplever de ofte å bli kastet på gaten som følge av at politiet gjør utleier oppmerksom på hvem de er, forteller Pro senteret. Utkastelse, og dermed en enda mer usikker tilværelse, er en direkte konsekvens av den norske hallikparagrafen. Under navnet "Operasjon husløs" jaget politiet i mange år prostituerte på denne måten med norske politikeres velsignelse.
Men norsk prostitusjonspolitikk er vellykket. Sexkjøpsloven har ført til at salg av seksuelle tjenester går ned. Dette har vi fått bekreftet gjennom rapporten fra Vista Analyse med mandat fra den rødgrønne regjeringen. At prostituerte selv opplever at de har fått en mer utrygg tilværelse er nevnt, men Vista fant ingenting som støttet opp under dette. Antall politianmeldelser har jo ikke økt.
Med sexkjøpsloven endret forholdet mellom prostituerte og politiet seg. Forholdet har aldri vært uproblematisk. En tidligere sexarbeider fortalte at da hun kom til Oslo var hun livredd politiet. I hennes hjemland jobbet de sammen med mafiaen og var en vel så stor trussel mot henne som mafiaen selv var. Men dette endret seg etter hvert som hun så og hørte hvordan politiet tok kontakt med sexarbeiderne på gata, advarte dem mot slemme kunder og ga informasjon om hjelpetiltak. Norsk politi var en venn. Norsk politi reddet liv.
Hun mener at i dag er bildet snudd. Politiet har blitt en fiende som spaner på prostituerte for å ta kundene deres. En garantist for å miste bosted og bli jaget fra hoteller. Det er den samme uniformen som representerer den myndigheten som skal beskytte og den myndigheten som skal forfølge. Men det er ikke politiet hun burde være redd. Det er meg.
Politiet handler på instruks fra politikerne. Det politiske Norge har bestemt at det skal være så utrygt som mulig å selge sex i Norge. Samtidig anerkjenner vi ikke sexarbeid som arbeid. Det er en politisk utenkelighet at noen velger sexarbeid. Likevel klarer vi ikke gjøre noe for alle de som i dag går mer redde på "jobb" enn vanlig.
Kunne vi reddet livet til Galina?
Kanskje ikke. Men om hun hadde begrensede andre muligheter for å livnære seg, eller var tvunget til salg av sex av bulgarsk mafia, så kunne vi gitt henne mer trygghet enn å selge sex fra en bil på Bispekaia i Oslo. Jeg mener dette er mulig gjennom å anerkjenne salg av seksuelle tjenester som sexarbeid, regulere dette etter en modell av New Zealand og trygge hverdagen til de som er mest utsatt blant oss. Jeg tror ikke jeg har møtt Galina. Men jeg har garantert møtt noen som kjente henne. Jeg er utrolig lei meg for at vi - og særlig jeg - ikke har gjort mer.
Se også kronikk: Er sexkjøpsloven en seier? og Med staten som hallik
PS! Da Amnesty tidligere i år gikk inn for å avkriminalisere kjøp og salg av seksuelle tjenester med hensikt å beskytte sexarbeiderne meldte mange seg ut fordi de mente Amnesty var for sexkjøp. Det er de selvsagt ikke. Men sexarbeidernes rettigheter og sikkerhet er viktigere enn en moraliserende politikk. Det er ikke så mye - men jeg meldte meg nå inn i Amnesty igjen. Gjør det gjerne du også - trykk her for innmeldingsskjema.