 |
| Gir stor distribusjon av en side i debatten "balanse over tid"? Fra NRK Nyheters deling av NRK Debatts deling av en kronikk, som brukerne delte videre til sammen 103 ganger. |
Fredag var jeg hos NRK for å gjøre opptak av en debatt med Preben Carlsen for nyhetsprogrammet "Ytring" som gikk i dag på P2. Vi skulle debattere hans kritikk av at statsminister Erna Solberg deltok på åpningen av Facebooks kontorer i Norge, der vi begge har skrevet hver vår kronikk hos NRK - han med kritikk i "En like for mye" og jeg med svar på kritikken her.
Opptaket ble noe selsomt. Det hender jo jeg er i debatt hos Dagsnytt 18, og går ut av studio med følelsen av for lite taletid eller kanskje ikke brukte den godt nok. Men det er sjelden grunn til å reagere så mye at jeg må ta det opp med programleder etter opptak. Hun unnskyldte seg med at vi nå hadde gått over tiden, så vi kunne ikke gjenoppta debatten - i den grad det faktisk kan kalles en debatt. Men jeg kunne få en liten sluttreplikk om et selvvalgt tema av alle problemstillingene som ble malt med bred pensel hvis jeg ville, som jeg først sa nei til - fordi det høres jo helt merkelig ut løsrevet fra resten.
Da jeg etter hvert reagerte på hvor lenge Carlsen fikk lov å uimotsagt fremme kritikk på alle nivåer, så ga jeg for det første signal om dette - og begynte også å kikke på klokka. Jeg tror vi uklippet hadde 8 minutter til han og 2 minutter til meg. Nå hørte jeg akkurat på programmet - de har klippet han til 5.25 min, og jeg fikk 3 min, pluss et innklipp på slutten. I tillegg har du programleder som bruker sin tid til å gjenta og understreke kritikken og avbryter meg flere ganger. Jeg tror jeg faktisk på et punkt påpeker at det har blitt brukt 7 minutter på å kritisere uten at jeg har fått komme til.
I debatten kom jeg knapt i å svare ut kritikken før Carlsen fikk problematisere ytterligere om Facebooks makt, hva de vet om oss, deres algoritmer og at de ønsker at alle brukere i hele verden skal bruke Internett kun via Facebook. For all del interessante problemstillinger, men jeg mener fortsatt at det er urimelig å mene at statsministeren på grunn av dette enten skal la være å delta på åpningen hos Facebook - eller stå og bruke velkommen-talen sin til kritikk av maktkonsentrasjon, algoritmer, lovlig organisering av skattehensyn, hvordan de samler inn og bruker data, deres markedsstrategi og visjoner. Jeg kan svare ut det meste av dette, men det fikk jeg ikke anledning til. I tillegg påsto både programleder og Carlsen flere ganger at statsministeren ikke var bekymra for Facebooks makt. Det var riktignok overskriften hos Kampanje, som i motsetning til NRK og Carlsen var til stede og dekket arrangementet. Men svaret til Solberg var følgende:
Kom med spark til Facebook-algoritmerHun er i hvert fall ikke ukritisk. Det fikk meg til å reflektere over NRKs makt til å velge ut hvem de har i studio, hvor mye tid vi får, hvordan debatter blir fremmet og hvilke spørsmål som blir stilt - i det hele tatt, deres interne "algoritmer". For eksempel fremmet NRK kronikken med kritikk via Twitter og via Facebooksidene til både NRK Debatt og NRK Nyheter, hvor den har blitt delt mer enn 100 ganger videre (se bildet øverst). Min kronikk, med tilsvar, ble kun lagt ut på Twitter. Programleder kunne dermed introdusere kronikken med mest spredning i NRKs kanaler i uka som gikk med at den var mest lest og kommentert. Deretter kunne programleder og Carlsen kritisere Facebook for å skape en intern medievirkelighet. I motsetning til NRK...
I sin tale kom Solberg med en ektefølt appell til de internasjonale Facebook-toppene som satt i salen om å gi henne mer relevante annonser.
- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.
Men hun var også over i en mer alvorlig tematikk, og advarte mot et samfunn der algoritmene kun serverer folk mer av det de er interessert i, og ikke slipper til stemmer utenfra.
- Det gir rom for partielle virkeligheter med kun nyheter man selv er interessert i. Da mister man den virkelige verden, sa hun fra scenen.
- Er du bekymret over den makten Facebook har fått? spør Kampanje.
- Nei, altså, jeg vet ikke om jeg er bekymret for makten, men jeg har advart mot én ting i dag, og det er den partielle virkeligheten vi kan få dersom vi bare følger samme type mennesker med samme type nyheter, og leser mindre aviser. Da blir man sittende i en sånn situasjon. Men vi kan ikke endre at folk velger å lese nyheter på en annen måte.
- Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet?
- Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.
Det andre var at jeg sendte inn min kronikk samme kveld som NRK Ytring publiserte Preben Carlsens kritikk, noe som ble plukket opp av statsministerens kontor. Derfor henviste de til min kronikk da NRK Ytring kontaktet dem dagen etter for å få statsministeren til å svare Preben Carlsen (!?). Likevel tok det nesten nok et døgn til før de publiserte tilsvaret. I mellomtiden hadde de bedt meg endre innholdet til å handle om hvorfor jeg trodde kommunikasjonsrådgiverne til statsministeren synes det var greit at hun var hos Facebook. Til det svarte jeg at jeg ikke aner hvilke vurderinger som blir gjort av statsministerens stab siden jeg ikke er en del av den, og at jeg prioriterer å svare ut hovedkritikken i kronikken, ikke hva redaksjonen hos NRK synes er mest interessant. Jeg vet også at NRK har avvist andre kronikker fra noen som også var tilstede hos Facebook og som mente Carlsens kritikk var spesiell.
Men kanskje jeg burde gjøre som Carlsen, som mener Norges statsminister skal be om innsyn i Facebooks virksomhet; be statsministeren ta et initiativ ovenfor NRK og be de publisere bakgrunn for samtlige avgjørelser knytta til hvilke kronikker og synspunkter de fremmer i debatten, hvilke vinklinger de vil ha, begrunne hvem som får komme i studio og hvor mye tid ulike aktører får i studio etc. NRKs kredo er jo at det er balanse over tid som er viktig, ikke hvordan enkeltsaker håndteres. Men hvordan skal jeg som debattant få "balanse over tid" - kreve mer taletid i en skattedebatt mot Ap?
I motsetning til Facebook, som lever av brukere og annonsører som når som helst kan trekke seg dersom de oppfatter selskapet som vridd og kan bli konkurrert ut på relativt kort tid, så lever NRK av en statlig lisensfinansiering som uten konkurranse gir dem 5 milliarder på konto hvert år. Kringkastingsrådet klarer ikke skape "balanse over tid", bare kritisere de groveste skjevhetene og overtrampene. Kanskje vi bør kreve at statskanalen konsekvent offentliggjør referatene fra redaksjonsmøtene sine - gjerne samtidig som programmene sendes? I tillegg forby dem å skape en intern selvforsterkende medievirkelighet gjennom hvordan de fremmer egne saker i egne kanaler og følger opp disse?