 |
| Faksimile fra Klassekampa 20.02.2017 |
Transporttjenesten Uber er lovlig å bruke i Norge, både som partnersjåfør og passasjer. Derfor er det vanskelig å se hvorfor undertegnede tror jeg er «hevet over loven» når jeg oppfordrer Uber til å fortsette sin virksomhet, slik Klassekampen og jussprofessor Eirik Holmøyvik fremstiller det onsdag 22. februar.
På Skatteetatens sider står det om persontransport at du skal ikke betale skatt dersom du driver persontransport, men hensikten er kun å få dekket selvkost (utgifter til bensin og lignende). Slik kjøring vil i utgangspunktet ikke anses som virksomhet. Dette omhandler samkjøring, som i dag er navnet på tradisjonell haiking, men der sjåfør og passasjer har forhåndsavtalt turen. Dette kan skje via tjenester som GoMoe, Uber, grupper på Facebook eller da VG koblet folk sammen via sin spontantjeneste da folk ble sittende askefast i 2010.
Den eneste samkjøringstjenesten folk ikke bruker er HentMEG, tjenesten Statens vegvesen var involvert i, som etter 45 millioner i utviklingskostnader endelig ble parkert etter ni år i 2016.
Tilbake til Skatteetatens sider. Der står det at du skal betale skatt dersom det ytes tips for kjøringen som i realiteten er en betaling for turen. Skattemessig er spørsmålet om kjøringen er skattepliktig virksomhet eller skattefri hobby. For å fastslå hvorvidt det er tale om hobby eller virksomhet må det foretas en konkret vurdering av hvorvidt aktiviteten som utføres drives for egen regning og risiko, har et visst omfang, er egnet til å gå med overskudd over tid og/eller tar sikte på en viss varighet.
Ubers partnersjåfører kan altså tilby både samkjøring, løyvebasert kjøring og begrensa hobby-kjøring. Alle tre tjenestene tilbys i dag, via samkjøringstjenesten Uber Pool, privatsjåførtjenesten Uber Black og den mer omstridte Uber Pop. Men ifølge yrkestransportlova må den som mot vederlag driver «persontransport utanfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personer, må ha særskilt drosjeløyve». Dette har Eftas overvåkingsorgan, Esa, akkurat slått fast at er begrensninger som rammer forbrukerne og bryter med EØS-avtalen. De setter ikke spørsmålstegn ved Norges krav om drosjeløyver som sådan, «men er bekymret for hvordan lovgivningen begrenser hvor mange drosjeløyver som gjøres tilgjengelig i såkalte løyvedistrikt».
Esa mener denne antallsbegrensningen går ut over etableringsfriheten og er uenig med norske myndigheter i at begrensningen kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. De skriver at uforholdsmessig høye barrierer mot innpass i drosjemarkedet tvert imot kan gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne. Dersom ikke Norge lever opp til EØS-forpliktelsene i denne saken, vil Esa kunne ta saken til Efta-domstolen om to måneder. Så da gjenstår det å se hvem av oss som føler de er hevet over loven.
Innlegg på trykk i Klassekampa 23. februar 2017, ikke på nett.