 |
| Faksimile fra Fædrelandsvennen - svar til innlegg fra Nei til EU. |
Nei til EU maler et skremmebilde av Norges tilknytning til EU via EØS-avtalen i Fedrelandsvennen 10. mai 2017, der Olaf Bakke mener EØS-avtalen må erstattes av handelsavtalen Norge hadde med EF fra 1973.
Siden den gang har EF blitt EU og har gått fra ni til snart 27 medlemsland, Internett er oppfunnet og oljealderen har kommet og gått. Påtroppende LO-leder, Hans-Christian Gabrielsen, sier i tillegg at mange norske bedrifter opplevde tollmurer og problemer med å eksportere varene sine med den gamle handelsavtalen og mener EØS-avtalen ivaretar behovet til vårt næringsliv og våre bedrifter på en veldig god måte.
Økonomisk vekst og verdiskaping er en garantist for norsk suverenitet og selvstendighet. Den suverenitetsavgivelse Norge har gitt, eksempelvis i forbindelse med tilknytning til EUs finanstilsyn, styrker reguleringer vi selv ønsker. Men Bakke bryr seg ikke om at finansnæringa ikke vil få samme betingelser som med EØS-avtalen. For som han skriver – pengeflytting er ikke særlig produktivt. Si det til unge som ikke får innvilget huslån eller små og mellomstore bedrifter som ikke får låne penger av banker som er helt avhengige av å hente penger i internasjonale pengemarkeder. Finansnæringa har 50 000 ansatte, representerer to prosent av sysselsettingen, syv prosent av verdiskapningen i Norge og er fastlands-Norges største skatteyter. Men ifølge Nei til EU altså ikke så viktig for Norge.
Reguleringene Norge har innført fra EU de siste tjuefem årene har dreiet seg om forbedret forbrukervern, styrking av åpenhet og rettferdig konkurranse i offentlig sektor, samt tilpasninger som gjør det enklere for norske bedrifter å selge varer og tjenester til det europeiske markedet. Det er ikke Telenor eller Telia som har gitt oss billigere ringe- og roamingpriser i Europa, det er et krav fra EU. Krav til alt fra brannvern, matsikkerhet og medisiner har gitt nordmenn usynlig trygghet i hverdagen. Hadde ikke EU behandlet regelverk på dette, ville Norge måtte utvikle og tilpasse regelverk selv som kanskje førte til flere handelshindringer – i stedet for å tilpasse EU-regelverk som hjelper oss inn i markedet og sikrer norske borgeres rettigheter, som i dag.
De som mener det er muligå forhandle frem en bedre avtale alene mot EUs 27 land enn i 1994 da vi var ett av syv EFTA-land mot EUs daværende tolv land, er i beste fall ekstremt naive. Det ser ikke ut til at politikerne i EU er ekstremt vennlig innstilt til Storbritannias ønsker for Brexit, men Nei til EU tror åpenbart at de samme politikerne vil si ja til Norges ønske om å få alle godene uten noen av pliktene.
Som VG skriver på lederplass - å si opp avtalen er en enorm gambling med norsk økonomi og norske interesser, og vil fjerne Norge fra et europeisk samarbeid som i en ustabil tid er viktigere enn noensinne. EØS-avtalen er den viktigste handelsavtalen Norge har, og den er viktigere for Norge enn for EU. Nei til EUs holdninger til både EU, EØS og norsk finansnæring er en større trussel mot Norges selvstendighet enn EØS-avtalen som sikrer arbeidsplasser, vekst og velferd over hele landet.
Innlegg i Fedrelandsvennen 13. mai 2017, som svar til Nei til EU i Agder.