 |
| Faksimile fra BA, der de går på tvers av anbefalingene fra Sysselsettingsutvalget og NAV selv. |
Innlegg på trykk i Bergensavisen 9. oktober 2019.
BA mener på lederplass at regjeringen ikke bør gjennomføre endringer i arbeidsavklaringspenger til unge mottakere. De tar feil.
Unge på arbeidsavklaringspenger har økt drastisk de siste årene. Da SINTEF evaluerte ordningen i 2015, skrev de i klartekst at unge uten alvorlig sykdom ikke bør være AAP‐mottakere. For å unngå passive trygdeløp, mente de at unge uten alvorlig sykdom i stedet burde få sosialhjelp, som før ordningen med arbeidsavklaringspenger kom, fordi dette ville gi kommunene sterkere insentiver til å forebygge at unge havner utenfor skole og arbeidsliv. Likevel er 70 prosent av mottakerne under 30 år definert som unge med mestringsproblemer, lav selvtillit og psykiske utfordringer. SINTEF mente disse var mer tjent med for eksempel å delta på Kvalifiseringsprogrammet eller andre aktiviteter og tiltak.
Som om ikke det var nok, så fikk vi tall fra Sysselsettingsutvalget før sommeren, som viste at unge på AAP hadde 30 prosent mer i medianinntekt enn jevnaldrende. De får mer enn lærlinger, mer enn studenter, og også langt mer enn jevnaldrende som deltar på Kvalifiseringsprogrammet. Unge uten alvorlige sykdommer får høyere inntekt enn jevnaldrende på en ordning som kanskje ikke er bra for dem. Det kan lønne seg på kort sikt, men øker faren for varig utenforskap på lang sikt. Dette er dårlig sosialpolitikk, dårlig inkluderingspolitikk og rett og slett dårlig gjort mot de det gjelder.
Vi ønsker at flere skal delta i arbeidslivet. Derfor har vi en inkluderingsdugnad der staten parallelt med å få næringslivet til å ansette flere med hull i CV’en og funksjonsnedsettelser, jobber for å identifisere hindringer og barrierer for inkludering. Derfor har regjeringen blant annet evaluert ordningen med arbeidsavklaringspenger, da det var klart at denne ikke fikk folk raskere tilbake til arbeidslivet, som var intensjonen. Og vi har fulgt anbefalingene fra forskere og eksperter som viser at ordninger som ikke fungerer etter intensjonen, faktisk kan bli en fattigdomsfelle for de som kommer inn på dem.
Det er vårt ansvar som politikere å ikke videreføre en uansvarlig og usosial politikk som skyver unge ut i en fattigdomsfelle det er mer krevende å komme ut av jo lengre tid det går. Høyre tar mer enn gjerne ansvar for å endre denne politikken. Fordi det er det eneste ansvarlige, og sosiale å gjøre.
Les også:
Artikkel om Navs rapport og anbefalinger.