Er det ikke litt hyklersk å insistere på å gi en guddommelig velsignelse til folk som ellers gir faen i Gud og den norske kirke?
Tros- og livssynspolitisk utvalg har levert en innstilling der flertallet går inn for at de som ønsker å inngå ekteskap skal vies borgerlig. En naturlig følge av kirkeforliket, et økende skille mellom kirke og stat, at flertallet av den norske befolkning ikke er kristne. Eller som Knut Arild Hareide sa det "kanskje ikke har det tetteste forholdet til kirken". Denne praksisen er vanlig i resten av Europa og USA. Alle som ønsker det kan deretter fritt velge om de vil ha en seremoni utført av et religiøst trossamfunn, en seremoni etter eget hode eller som Gubben og jeg - droppe seremonien og gå rett til planlegging av festen.
KrFs leder, Knut Arild Hareide, sa til NRK Dagsnytt at å ta fra kirken vigselsretten kan føre til at "mange som kanskje ikke har det tetteste forholdet til kirken" ikke velger å dra dit når de skal gifte seg. Derfor er han mot forslaget. Burde det ikke heller være omvendt? Burde ikke kirken og KrF jobbe for at de som ikke har det tetteste forholdet til kirken tar et aktivt valg når det gjelder tilknytning? Er det ikke hyklersk å gi en guddommelig velsignelse til folk som ellers gir faen?
Det er åpenbare grunner til at de ikke ønsker det. Hvis vi hadde latt handling følge ord om viktigheten av den kristne kulturarven så er jeg ikke sikker på om det store flertall i ”folkekirken” for eksempel ville betalt medlemsavgift. Eller hva om vi erstattet de kristne helligdagene med en ekstra ferieuke. Ville folk flest brukt de nye fridagene til å faktisk ta fri til julefeiring, påske, pinse og Himmelfartsdag? Eller ville de tatt ferie når de selv ønsket eller trengte det. For eksempel tilpasset barnas skoleferie heller enn religiøse høytidsdager flertallet neppe heller har ”det tetteste forholdet til”. Dessuten - dersom de som skal gifte seg synes det er så himla mye bry å stikke innom et offentlig kontor en halvtimes tid for å få det juridiske i orden oppi all bryllupsplanleggingen, så er det kanskje ikke liv laga. En god måte å få ned skilsmissestatistikken på?
Høyres programkomite har foreslått det samme som tros- og livssynspolitisk utvalg, som jeg selvsagt varmt vil støtte på landsmøtet i mai. Konservatisme handler ikke om å bevare for å bevare, men endre i takt med samtiden. Det kler et moderne konservativt parti.
Jeg hadde selv gleden av å være forlover da min barndomsvenninne giftet seg i Sveits, med høytidelig borgerlig vielse den av en sveitsisk dommer den ene dagen, og en nydelig seremoni med en dansk prest i en sveitsisk alpelandsby den neste. Da kunne vi virkelig feste tre dager til ende. Det er kanskje det KrF er redd for?
Apropos tro som privatsak: Utvalgets forslag om å tillate religiøse hodeplagg i politiet ble raskt slått ned, men ikke uten å ha rystet Siv Jensen først. Moro det at religion og tro er så instenst en privatsak når muligheten for islam er involvert, samtidig som kristen kulturarv nå skal definere oss mer enn tidligere. En kulturarv som for øvrig ble innført gjennom å kappe huene av de som ikke ønsket å bli omvendt til kristne. Født i en annen tid ville jeg altså enten blitt et hode kortere, eller senere blitt brent på bålet. Det er kulturarven sin, det!
Tros- og livssynspolitisk utvalg har levert en innstilling der flertallet går inn for at de som ønsker å inngå ekteskap skal vies borgerlig. En naturlig følge av kirkeforliket, et økende skille mellom kirke og stat, at flertallet av den norske befolkning ikke er kristne. Eller som Knut Arild Hareide sa det "kanskje ikke har det tetteste forholdet til kirken". Denne praksisen er vanlig i resten av Europa og USA. Alle som ønsker det kan deretter fritt velge om de vil ha en seremoni utført av et religiøst trossamfunn, en seremoni etter eget hode eller som Gubben og jeg - droppe seremonien og gå rett til planlegging av festen.
KrFs leder, Knut Arild Hareide, sa til NRK Dagsnytt at å ta fra kirken vigselsretten kan føre til at "mange som kanskje ikke har det tetteste forholdet til kirken" ikke velger å dra dit når de skal gifte seg. Derfor er han mot forslaget. Burde det ikke heller være omvendt? Burde ikke kirken og KrF jobbe for at de som ikke har det tetteste forholdet til kirken tar et aktivt valg når det gjelder tilknytning? Er det ikke hyklersk å gi en guddommelig velsignelse til folk som ellers gir faen?
Det er åpenbare grunner til at de ikke ønsker det. Hvis vi hadde latt handling følge ord om viktigheten av den kristne kulturarven så er jeg ikke sikker på om det store flertall i ”folkekirken” for eksempel ville betalt medlemsavgift. Eller hva om vi erstattet de kristne helligdagene med en ekstra ferieuke. Ville folk flest brukt de nye fridagene til å faktisk ta fri til julefeiring, påske, pinse og Himmelfartsdag? Eller ville de tatt ferie når de selv ønsket eller trengte det. For eksempel tilpasset barnas skoleferie heller enn religiøse høytidsdager flertallet neppe heller har ”det tetteste forholdet til”. Dessuten - dersom de som skal gifte seg synes det er så himla mye bry å stikke innom et offentlig kontor en halvtimes tid for å få det juridiske i orden oppi all bryllupsplanleggingen, så er det kanskje ikke liv laga. En god måte å få ned skilsmissestatistikken på?
Høyres programkomite har foreslått det samme som tros- og livssynspolitisk utvalg, som jeg selvsagt varmt vil støtte på landsmøtet i mai. Konservatisme handler ikke om å bevare for å bevare, men endre i takt med samtiden. Det kler et moderne konservativt parti.
Jeg hadde selv gleden av å være forlover da min barndomsvenninne giftet seg i Sveits, med høytidelig borgerlig vielse den av en sveitsisk dommer den ene dagen, og en nydelig seremoni med en dansk prest i en sveitsisk alpelandsby den neste. Da kunne vi virkelig feste tre dager til ende. Det er kanskje det KrF er redd for?
Apropos tro som privatsak: Utvalgets forslag om å tillate religiøse hodeplagg i politiet ble raskt slått ned, men ikke uten å ha rystet Siv Jensen først. Moro det at religion og tro er så instenst en privatsak når muligheten for islam er involvert, samtidig som kristen kulturarv nå skal definere oss mer enn tidligere. En kulturarv som for øvrig ble innført gjennom å kappe huene av de som ikke ønsket å bli omvendt til kristne. Født i en annen tid ville jeg altså enten blitt et hode kortere, eller senere blitt brent på bålet. Det er kulturarven sin, det!