Nå er det visstnok ikke lenger fritt frem til å si og mene det du vil på Internett. Som om det noensinne har vært det.
Bare fordi norsk straffelov ikke har sett på personlige blogger som en del av det offentlige rom, har det egentlig aldri vært fritt frem til å si og mene det du vil på Internett. Sjikane, hets og trusler trenger ikke være ytret i offentlig rom for å være forbudt. Dersom du truer meg på telefon, via brev eller kommer på døra hjemme hos meg, så er det fortsatt forbudt å sjikanere, hetse og true. Vi har bare ikke brydd oss med å ta sjikane og trusler på alvor. Politiet har da bedre ting å bruke ressursene på enn folk som ikke kan allmenn dannelse på Internett.
Ulovlige ytringer er ulovlige uansett hvor de fremsettes. Men fordi de ulovlige ytringene har fått lov til å florere fritt uten at avsender opplever at de får noen konsekvens, er det mange som tror at det er fritt frem på Internett og at det alltid har vært sånn. Slik er det ikke.
For det første har vi alle hatt et håp om at Internett og nettdebatt skulle være selvregulerende. Som blogger har jeg tilpasset hva jeg skriver til hva jeg opplever i kommentarfeltet. Det er ikke noe negativt med det. Det betyr bare at jeg har blitt flinkere på å drive research, underbygge påstander og lenke til kilder før jeg publiserer. Det har også bidratt til å gjøre meg bedre når jeg forbereder meg til andre type debatter.
For det andre hadde vi kanskje et naivt håp om at friheten og muligheten som Internett har gitt oss alle til å kunne delta og bidra i debatten ville bli brukt til nettopp det. En mulighet til å sette nye saker på dagsorden, nyansere, utdype og bredde debatten, stille andre spørsmål og kanskje få bedre svar. Det er med oppriktig sorg mange av oss har sett på hvordan sure menn og troll til kjerringer har fortrengt den konstruktive debatten for å bare spre egne meninger med udokumenterbare fakta. Det var jo ikke slik vi ønsket det.
Samtidig skal ikke samfunnsdebatten bare være for de glattpolerte, velformulerte og medietrente. Da uthules debatten vel så mye som når den blir overlatt til de som fortrenger andre gjennom å oppføre seg som komplette rasshøl på nett. Problemet er vel at det er omtrent der vi er nå. Hvordan skal vi komme oss ut av det?
Saker som synliggjør at det du gjør og sier på Internett faktisk har en konsekvens, bidrar til at vi som samfunn kanskje kan få en litt brattere læringskurve enn det vi har sett på nett de siste årene. Litt fortvilende er det å se at det er først når det kommer trusler mot offentlige tjenestemenn at politiet faktisk reagerer. Det at bloggeren Eivind Berge ble frikjent for sine drapstrusler mot politiet i Bergen for ett år siden, fikk folk til å reagere og ikke minst fremskyndet nødvendige endringer i lovverket. Men på tross av frifinnelsen, sa han selv at han ville endre tone og innhold i etterkant. Noen ganger kan synliggjøring av reaksjoner være nok.
Det kommer flere saker. Nylig ble en annen bergenser, Rolf Erik Hanssen, kjent som Norges verste nettmobber, også dømt. Hans omgangstone er å kalle alle som er uenige med han for pedofile, klamydiainfiserte sklier og frityrinfiserte fettberg. Snakk om å delta i debatten for å forsøke å heve den, bidra med ny innsikt, nyansere eller bredde den. De to unge jentene i Sverige som brukte Instagram til å legge ut sexrykter om "de største horene i Göteborg" står nå tiltalt for grove æreskrenkelser.
Vi trenger slike grensesettende saker. Kanskje det kan føre til faktisk endring. For det har aldri vært fritt frem på Internett. De samme reglene som gjelder i resten av samfunnet gjelder også der. Slik både skal og bør det være.
Bare fordi norsk straffelov ikke har sett på personlige blogger som en del av det offentlige rom, har det egentlig aldri vært fritt frem til å si og mene det du vil på Internett. Sjikane, hets og trusler trenger ikke være ytret i offentlig rom for å være forbudt. Dersom du truer meg på telefon, via brev eller kommer på døra hjemme hos meg, så er det fortsatt forbudt å sjikanere, hetse og true. Vi har bare ikke brydd oss med å ta sjikane og trusler på alvor. Politiet har da bedre ting å bruke ressursene på enn folk som ikke kan allmenn dannelse på Internett.
Ulovlige ytringer er ulovlige uansett hvor de fremsettes. Men fordi de ulovlige ytringene har fått lov til å florere fritt uten at avsender opplever at de får noen konsekvens, er det mange som tror at det er fritt frem på Internett og at det alltid har vært sånn. Slik er det ikke.
For det første har vi alle hatt et håp om at Internett og nettdebatt skulle være selvregulerende. Som blogger har jeg tilpasset hva jeg skriver til hva jeg opplever i kommentarfeltet. Det er ikke noe negativt med det. Det betyr bare at jeg har blitt flinkere på å drive research, underbygge påstander og lenke til kilder før jeg publiserer. Det har også bidratt til å gjøre meg bedre når jeg forbereder meg til andre type debatter.
For det andre hadde vi kanskje et naivt håp om at friheten og muligheten som Internett har gitt oss alle til å kunne delta og bidra i debatten ville bli brukt til nettopp det. En mulighet til å sette nye saker på dagsorden, nyansere, utdype og bredde debatten, stille andre spørsmål og kanskje få bedre svar. Det er med oppriktig sorg mange av oss har sett på hvordan sure menn og troll til kjerringer har fortrengt den konstruktive debatten for å bare spre egne meninger med udokumenterbare fakta. Det var jo ikke slik vi ønsket det.
Samtidig skal ikke samfunnsdebatten bare være for de glattpolerte, velformulerte og medietrente. Da uthules debatten vel så mye som når den blir overlatt til de som fortrenger andre gjennom å oppføre seg som komplette rasshøl på nett. Problemet er vel at det er omtrent der vi er nå. Hvordan skal vi komme oss ut av det?
Saker som synliggjør at det du gjør og sier på Internett faktisk har en konsekvens, bidrar til at vi som samfunn kanskje kan få en litt brattere læringskurve enn det vi har sett på nett de siste årene. Litt fortvilende er det å se at det er først når det kommer trusler mot offentlige tjenestemenn at politiet faktisk reagerer. Det at bloggeren Eivind Berge ble frikjent for sine drapstrusler mot politiet i Bergen for ett år siden, fikk folk til å reagere og ikke minst fremskyndet nødvendige endringer i lovverket. Men på tross av frifinnelsen, sa han selv at han ville endre tone og innhold i etterkant. Noen ganger kan synliggjøring av reaksjoner være nok.
Det kommer flere saker. Nylig ble en annen bergenser, Rolf Erik Hanssen, kjent som Norges verste nettmobber, også dømt. Hans omgangstone er å kalle alle som er uenige med han for pedofile, klamydiainfiserte sklier og frityrinfiserte fettberg. Snakk om å delta i debatten for å forsøke å heve den, bidra med ny innsikt, nyansere eller bredde den. De to unge jentene i Sverige som brukte Instagram til å legge ut sexrykter om "de største horene i Göteborg" står nå tiltalt for grove æreskrenkelser.
Vi trenger slike grensesettende saker. Kanskje det kan føre til faktisk endring. For det har aldri vært fritt frem på Internett. De samme reglene som gjelder i resten av samfunnet gjelder også der. Slik både skal og bør det være.