Det er kvinnene som mangler, ikke mediene som er late. Selv om vi deltar i alle de små samtalene på sosiale medier, er vi fortsatt ikke tilstede i de samtalene der det teller mest.
På fredag havnet jeg i nok en diskusjon om kvinner, morsroller og deltid på Twitter. I A-magasinet hadde jeg nemlig ment at grunnen til at færre kvinner enn menn deltar i offentligheten er at 41% kvinner jobber deltid. Dermed er de ikke kvalifisert til stillinger som gir dem anledning til å delta i samfunnsdebatten. Kvinners manglende deltakelse i debatter gjenspeiler nok i stor grad kvinners deltakelse i arbeidslivet. Får vi flere kvinner inn i fulltidsstillinger og sjefsjobber, blir det også flere kvinnestemmer i offentligheten.
Dette kunne umulig stemme, mente flere, for DE var jo aktive på Facebook og Twitter. Sånn har det blitt. Bare en selv mener de er viktig nok i samfunnsdebatten så er statistikk, forskning og kunnskap uviktig. Hadde disse aktive tvitrerne lest A-magasinet, ville de også fått med seg at vi også vet ganske mye om dette. Og at de tar feil.
For bare fem år siden var 80 prosent av debattinnleggene og kronikkene i de største avisene skrevet av menn. Siden den gang har redaksjonene jobbet aktivt for å få flere kvinner inn, og både Aftenposten og VG sier at de har et mål om en kvinneandel på 40%. Men Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hva den såkalte ”åpne debatten” via sosiale medier og andre nettsteder fører til . De fant ut at den åpne debatten på nettet ser ut til å jevne ut forskjellene mellom folk når det gjelder økonomi, utdanning og alder, men at den øker forskjellene mellom kjønnene. Nettdebattene er stort sett diskusjoner menn i mellom. I nettavisenes debattfora, på blogger og de fleste nettsamfunn er det i snitt to tredjedeler menn som deltar. Facebook skiller seg ut med 51% kvinnelige debattanter.
At kvinner bruker Facebook såpass mye er fordi debatter og innlegg stort sett er av privat karakter. Medieforsker og professor ved Institutt for journalistikk og medier ved Høskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Eide, har forsket på kjønn og medier i mange år. Hun mener at sosiale medier sluser kvinner inn i tradisjonelle roller, fordi de kvinnene som har suksess på nett er de som går inn på tradisjonelle arenaer som hus og hjem, mat og barn. Alle andre steder er det altså menn som dominerer.
Det kan være en tilfeldig korrelasjon, altså ikke ha noe med hverandre å gjøre, men i en undersøkelse svarte halvparten av mannlige nettdebattanter at de mente grensene for hva man kan si i nettdebattene er for strenge, mens 40 prosent av de kvinnelige respondentene mente de var for frie. Den hetsen og sjikanen vi har blitt kjent med det siste året kan være en årsak til at kvinner ikke deltar mer.
Men nå var det ikke bare debatter jeg kommenterte i A-magasinet. Det var kvinner i offentligheten. For meg er det innlysende at når så mange kvinner velger deltid, så blir det færre kvinnelige sjeføkonomer, sjefanalytikere, sjefer generelt - som gjerne er de som uttaler seg til mediene om saker. Det trenger ikke være i forbindelse med debatter, men i aktuelle saker innen forskning, økonomi, næringsliv. Det er mulig at kvinner er best på å blogge om hjem og hus, men det er mennene som setter dagsorden for saker som berører samfunnet. Selv om det er riktig at de små samtalene er viktige, så trenger vi mer enn bare sosialt lim for at hjulene skal gå rundt.
Jeg sa til A-magasinet at mediene var late i sitt utvalg av kilder. Det beklager jeg. De store mediene søker bevisst etter flere kilder. Det er bare kvinnene som ikke er der. Det beklager jeg også.
Oppdatert: har endret litt uklarhet i tekst om undersøkelse blant mannlige og kvinnelige nettdebattanter. Det er to populasjoner det er snakk om - gruppen av menn og gruppen av kvinner. Halvparten av mennene mente nettdebatter var for strenge, mens førti prosent av gruppen av kvinner som svarte, mente den var for fri. Vet ikke om det var oppklarende...men verdt et forsøk :-)
På fredag havnet jeg i nok en diskusjon om kvinner, morsroller og deltid på Twitter. I A-magasinet hadde jeg nemlig ment at grunnen til at færre kvinner enn menn deltar i offentligheten er at 41% kvinner jobber deltid. Dermed er de ikke kvalifisert til stillinger som gir dem anledning til å delta i samfunnsdebatten. Kvinners manglende deltakelse i debatter gjenspeiler nok i stor grad kvinners deltakelse i arbeidslivet. Får vi flere kvinner inn i fulltidsstillinger og sjefsjobber, blir det også flere kvinnestemmer i offentligheten.
Dette kunne umulig stemme, mente flere, for DE var jo aktive på Facebook og Twitter. Sånn har det blitt. Bare en selv mener de er viktig nok i samfunnsdebatten så er statistikk, forskning og kunnskap uviktig. Hadde disse aktive tvitrerne lest A-magasinet, ville de også fått med seg at vi også vet ganske mye om dette. Og at de tar feil.
For bare fem år siden var 80 prosent av debattinnleggene og kronikkene i de største avisene skrevet av menn. Siden den gang har redaksjonene jobbet aktivt for å få flere kvinner inn, og både Aftenposten og VG sier at de har et mål om en kvinneandel på 40%. Men Institutt for samfunnsforskning har undersøkt hva den såkalte ”åpne debatten” via sosiale medier og andre nettsteder fører til . De fant ut at den åpne debatten på nettet ser ut til å jevne ut forskjellene mellom folk når det gjelder økonomi, utdanning og alder, men at den øker forskjellene mellom kjønnene. Nettdebattene er stort sett diskusjoner menn i mellom. I nettavisenes debattfora, på blogger og de fleste nettsamfunn er det i snitt to tredjedeler menn som deltar. Facebook skiller seg ut med 51% kvinnelige debattanter.
At kvinner bruker Facebook såpass mye er fordi debatter og innlegg stort sett er av privat karakter. Medieforsker og professor ved Institutt for journalistikk og medier ved Høskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Eide, har forsket på kjønn og medier i mange år. Hun mener at sosiale medier sluser kvinner inn i tradisjonelle roller, fordi de kvinnene som har suksess på nett er de som går inn på tradisjonelle arenaer som hus og hjem, mat og barn. Alle andre steder er det altså menn som dominerer.
Det kan være en tilfeldig korrelasjon, altså ikke ha noe med hverandre å gjøre, men i en undersøkelse svarte halvparten av mannlige nettdebattanter at de mente grensene for hva man kan si i nettdebattene er for strenge, mens 40 prosent av de kvinnelige respondentene mente de var for frie. Den hetsen og sjikanen vi har blitt kjent med det siste året kan være en årsak til at kvinner ikke deltar mer.
Men nå var det ikke bare debatter jeg kommenterte i A-magasinet. Det var kvinner i offentligheten. For meg er det innlysende at når så mange kvinner velger deltid, så blir det færre kvinnelige sjeføkonomer, sjefanalytikere, sjefer generelt - som gjerne er de som uttaler seg til mediene om saker. Det trenger ikke være i forbindelse med debatter, men i aktuelle saker innen forskning, økonomi, næringsliv. Det er mulig at kvinner er best på å blogge om hjem og hus, men det er mennene som setter dagsorden for saker som berører samfunnet. Selv om det er riktig at de små samtalene er viktige, så trenger vi mer enn bare sosialt lim for at hjulene skal gå rundt.
Jeg sa til A-magasinet at mediene var late i sitt utvalg av kilder. Det beklager jeg. De store mediene søker bevisst etter flere kilder. Det er bare kvinnene som ikke er der. Det beklager jeg også.
Oppdatert: har endret litt uklarhet i tekst om undersøkelse blant mannlige og kvinnelige nettdebattanter. Det er to populasjoner det er snakk om - gruppen av menn og gruppen av kvinner. Halvparten av mennene mente nettdebatter var for strenge, mens førti prosent av gruppen av kvinner som svarte, mente den var for fri. Vet ikke om det var oppklarende...men verdt et forsøk :-)