Jeg har regnet på den mulige kandidatfordelingen for Oslo til det kommende stortingsvalget og har i all beskjedenhet kommet frem til at den perfekte kandidat - c'est moi!
Ikke til forkleinelse for mine medkandidater i både eget og de andre partiene, men dere er rett og slett ikke representative. Knapt nok for dere selv. Dette har jeg lært av Jan Bøhler, som i dag definerer vekk Sagene, Grunerløkka, Gamle Oslo og Nordstrand fra "østkanten" - og har innsett at han er den eneste kandidaten fra der hvor han bor. Og selv han er jo ikke representativ for drabantbydelene i øst. En del av meg er i grunn takknemlig for det.
For det første. Den største potensielle gruppen blant Oslo-benken vil være hvite, middelaldrende menn. Og da er jeg grei. For en del av kandidatene er på grensen til å regelrett bare være aldrende (hei, Jan Bøhler). Men for at populasjonene skal stemme så slenger jeg alle i en hurv. Og siden østkant kan defineres som vestkant på bakgrunn av andre karakteristika enn geografi, så slenger jeg på min dyktige Høyre-kollega Mudassar Kapur her også. Han er tross alt mann. Det får holde.
Jens Stoltenberg (ap), Jonas Gahr Støre (ap), Jan Bøhler (ap), Michael Tetzschner (h), Christian Tybring Gjedde (frp), Heikki Holmås (sv - sorry Heikki, vi har begge tippet fra unge og lovende, til kun lovende) - tett fulgt av Hans Olav Syversen (krf), Rasmus Hansson (mdg), Ola Elvestuen (v) og Frode Helgerud (h). Ja. Og så Mudassar Kapur da (h).
Arbeiderpartiet er altså den store synderen her. Har de verken klassebevissthet eller kjønn i tankene når de nominerer de da?
Dernest har du hvite, middelaldrende kvinner. Siv Jensen (frp), Kristin Vinje (h), Trine Skei Grande (v) - med mulighet for Marit Nybakk (ap).
Så har du unge menn, med Nikolai Astrup (h), Stefan Heggelund (h), med mulighet for Mazyar Keshvari (frp) og Truls Wickholm (ap).
Den mest interessante gruppen er derfor den jeg befinner meg i - nemlig unge kvinner. For å få dette til å stemme, så har jeg tatt forventet levealder for kvinner i Norge (83, 5 år) og delt på to - slik at du først blir middelaldrende etter å ha fylt 42. Altså havner jeg i boksen for unge kvinner, sammen med Ine Eriksen Søreide (h), Hadia Tajik (ap) og Marianne Marthinsen (ap). MERK; jeg er altså ikke sikker kandidat - men jeg skrev jo "mest perfekte kandidat". Big difference.
Det er nemlig en ting som forener flertallet av disse kandidatene. Med deres noe tvilsomme arbeidserfaring utenfor politikken (sorry Jens, deltidsjournalist for Arbeiderbladet, og ett års erfaring som konsulent for SSB og timelærer på UiO?) tjener de ualminnelig godt i all den tid de i dag er heltidspolitikere stort sett hele hurven. Et hederlig unntak er Kristin Vinje, som faktisk har hatt jobb, Stefan Heggelund, som faktisk har en. Eh... og Mudassar Kapur da, men vi er allerede enige om at han ikke teller.
Hvem er ung kvinne med arbeiderbakgrunn, oppvokst i Groruddalen, har nordnorske aner, (og sikkert samiske, hvis vi leter godt nok), har tyve års erfaring fra privat næringsliv på tross av ufullstendig høyere utdannelse (kan jeg da være i boksen for droppe ut av skolen?) - men også opplevd nedbemanning, gått på nav og røyker av og til? Jeg har i tillegg bodd både i øst og vest, i kollektiv, alene og med samboer. Og siden jeg skal være representativ for byfolk så kan det nevnes at jeg drikker en kaffe latte på vei til jobb nesten hver dag, er positiv til både innvandring og ulv (ingen sammenligning for øvrig), giftet meg ikke i kirke, er mot OL og er til tider ganske sur og meggete.
Check, check, check (delvis check), check og check, check, check, check, check, check og checketi-check-check!
Og slik ble jeg den perfekte kandidat for Oslo.
Så. Stem Høyre - få en ung, meggete, kaffelattedrikkende kvinne fra Groruddalen med faktisk arbeidserfaring som liker både innvandring og ulv på Stortinget!
Og hvis ikke det er for mye å be om så vil jeg gjerne ha det på en button, Pia?
PS! Glemte at jeg er heterofil. Takk til @aslak_gatas for påminnelsen.
Trykk Like på Facebook fanpagen min, du . Best sånn.
Ikke til forkleinelse for mine medkandidater i både eget og de andre partiene, men dere er rett og slett ikke representative. Knapt nok for dere selv. Dette har jeg lært av Jan Bøhler, som i dag definerer vekk Sagene, Grunerløkka, Gamle Oslo og Nordstrand fra "østkanten" - og har innsett at han er den eneste kandidaten fra der hvor han bor. Og selv han er jo ikke representativ for drabantbydelene i øst. En del av meg er i grunn takknemlig for det.
For det første. Den største potensielle gruppen blant Oslo-benken vil være hvite, middelaldrende menn. Og da er jeg grei. For en del av kandidatene er på grensen til å regelrett bare være aldrende (hei, Jan Bøhler). Men for at populasjonene skal stemme så slenger jeg alle i en hurv. Og siden østkant kan defineres som vestkant på bakgrunn av andre karakteristika enn geografi, så slenger jeg på min dyktige Høyre-kollega Mudassar Kapur her også. Han er tross alt mann. Det får holde.
Jens Stoltenberg (ap), Jonas Gahr Støre (ap), Jan Bøhler (ap), Michael Tetzschner (h), Christian Tybring Gjedde (frp), Heikki Holmås (sv - sorry Heikki, vi har begge tippet fra unge og lovende, til kun lovende) - tett fulgt av Hans Olav Syversen (krf), Rasmus Hansson (mdg), Ola Elvestuen (v) og Frode Helgerud (h). Ja. Og så Mudassar Kapur da (h).
Arbeiderpartiet er altså den store synderen her. Har de verken klassebevissthet eller kjønn i tankene når de nominerer de da?
Dernest har du hvite, middelaldrende kvinner. Siv Jensen (frp), Kristin Vinje (h), Trine Skei Grande (v) - med mulighet for Marit Nybakk (ap).
Så har du unge menn, med Nikolai Astrup (h), Stefan Heggelund (h), med mulighet for Mazyar Keshvari (frp) og Truls Wickholm (ap).
Den mest interessante gruppen er derfor den jeg befinner meg i - nemlig unge kvinner. For å få dette til å stemme, så har jeg tatt forventet levealder for kvinner i Norge (83, 5 år) og delt på to - slik at du først blir middelaldrende etter å ha fylt 42. Altså havner jeg i boksen for unge kvinner, sammen med Ine Eriksen Søreide (h), Hadia Tajik (ap) og Marianne Marthinsen (ap). MERK; jeg er altså ikke sikker kandidat - men jeg skrev jo "mest perfekte kandidat". Big difference.
Det er nemlig en ting som forener flertallet av disse kandidatene. Med deres noe tvilsomme arbeidserfaring utenfor politikken (sorry Jens, deltidsjournalist for Arbeiderbladet, og ett års erfaring som konsulent for SSB og timelærer på UiO?) tjener de ualminnelig godt i all den tid de i dag er heltidspolitikere stort sett hele hurven. Et hederlig unntak er Kristin Vinje, som faktisk har hatt jobb, Stefan Heggelund, som faktisk har en. Eh... og Mudassar Kapur da, men vi er allerede enige om at han ikke teller.
Hvem er ung kvinne med arbeiderbakgrunn, oppvokst i Groruddalen, har nordnorske aner, (og sikkert samiske, hvis vi leter godt nok), har tyve års erfaring fra privat næringsliv på tross av ufullstendig høyere utdannelse (kan jeg da være i boksen for droppe ut av skolen?) - men også opplevd nedbemanning, gått på nav og røyker av og til? Jeg har i tillegg bodd både i øst og vest, i kollektiv, alene og med samboer. Og siden jeg skal være representativ for byfolk så kan det nevnes at jeg drikker en kaffe latte på vei til jobb nesten hver dag, er positiv til både innvandring og ulv (ingen sammenligning for øvrig), giftet meg ikke i kirke, er mot OL og er til tider ganske sur og meggete.
Check, check, check (delvis check), check og check, check, check, check, check, check og checketi-check-check!
Og slik ble jeg den perfekte kandidat for Oslo.
Så. Stem Høyre - få en ung, meggete, kaffelattedrikkende kvinne fra Groruddalen med faktisk arbeidserfaring som liker både innvandring og ulv på Stortinget!
Og hvis ikke det er for mye å be om så vil jeg gjerne ha det på en button, Pia?
PS! Glemte at jeg er heterofil. Takk til @aslak_gatas for påminnelsen.
Trykk Like på Facebook fanpagen min, du . Best sånn.