Hvem bestemmer i kulissene i norsk politikk? Hvor mye makt har kommunikasjonsrådgivere og pr-rådgivere?
Etter en dag med debatt om hva jeg egentlig mener om sexkjøpsloven og hallikparagrafen så er jeg bedre forberedt enn jeg trodde til temaet for kveldens NRK Ytring TV-sending. Sigrid Sollund har invitert gjester, blant annet undertegnede, til å diskutere konsekvensene av kommunikasjonsbransjens inntog i politikken, og hvorvidt rådgiverne legger føringer på de folkevalgte. I mitt tilfelle skulle de vel ønske det, ja.
Utgangspunktet for min dag var egentlig en debatt hos Likestillings- og diskrimineringsombudet forrige uke om sexkjøpsloven og konsekvenser av den. Høyre, FrP og Venstre ønsker å fjerne sexkjøpsloven. Det er prinsipielt betenkelig å forby noe som i utgangspunktet er lov - sex mellom voksne, samtykkende mennesker. Samtidig mener vi at menneskehandel, frihetsberøvelse og tvang er dekket andre steder i loven, og at politiets ressurser primært må spisses inn for å bekjempe nettopp dette. Selv mener jeg at bakmennene for menneskehandel ikke skal slippe unna med mindre straff gjennom å bli dømt for noe annet enn det de er skyld i - nemlig frihetsberøvelse, tvang og nettopp menneskehandel. Samtidig viser det seg at sexkjøpsloven, sammen med blant annet hallikparagrafen, har forverret situasjonen for kvinner som selger seksuelle tjenester og gjort utsatte kvinner enda mer utsatt. Derfor har jeg (ikke partiet Høyre) sagt at vi må se på helheten i lovverket før sexkjøpsloven fjernes, slik at vi faktisk straffer de som straffes bør - men samtidig forsøker å unngå uønskede virkninger. Et helt greit innslag fra NRK Radio om akkurat det, blir av NRK på nett, tekst-tv og i redaksjonen oversatt til "Høyrepolitiker vil tillate hallikvirksomhet" i radio og deretter:
![]()
Really?
Da kan jo saktens pressen skylde seg selv for at de får politikere som "mumler seg til makt" gjennom å polere uttalelsene sine til det uforståelige og minst håndgripelige.
En ting er at man da får et behov for kommunikasjonsrådgivere som stopper kontroversielle saker, hjelper politikere å polere uttalelsene sine før de skal i studio og trener oss til å håndtere mediene på best eller verst mulig måte, alt etter som du ser det.
En annen ting er at når vi opplever det på den måten, så blir vi også mer forsiktige med hva vi sier. Dermed risikerer vi på den ene siden å få politikere som fremstår som sjelløse maskiner som mimer partiprogrammet, og på den annen side at vi blir politiske rasshøl som begjærlig griper tak i medstanderes og motstanderes uttalelser og tolker i verst tenkelige meninger for å score politiske poenger. De som sutrer over en kjedelig valgkamp kan jo tenke litt over akkurat det. Er det virkelig PR-bransjen som er problemet?
Resten av dagen har gått til møte med hyggelige folk i sikkerhetsbransjen i Norge. Eller en pressgruppe eller særinteressegruppe om du vil. Poenget er å lære mer om en bransje som faktisk jobber med sikkerhet og trygge byrom, på sin måte. Det er vel dette mange ser på som et problem. Gitt at man har politikere uten evne til å tenke sjæl og mene noe. Nå var ikke dette organisert av et PR byrå, men kunne like gjerne vært det. Og så? Jeg står omtrent der jeg sto på sikkerhetsspørsmål før jeg møtte dem, jeg vet bare litt mer om akkurat den delen av bransjen, hva de kan gjøre og noen av de ønskene de har.
I Brennpunkt-programmet "Halv makt i denne sal" viser NRK hvordan et PR-team jobbet med å få InterCity-utbyggingen inn i Nasjonal Transportplan. Ja, så var det en strategi om samarbeid mellom ordførere for å få det til. Javel, så skrev byrået en kronikk på vegne av ordførerene. (disclaimer; jeg kjenner folk i Gambit. Og Geelmuyden.Kiese. Og... i de fleste andre store byråene også). Men som Brennpunkt så vidt nevner (direkte til innslag) - pressen, inkludert NRK, sto klar med mikrofoner og skriveblokker på grunn av en smart strategi. Ett år etter kommer Brennpunkt og skal kritisere PR-bransjen og kommunikasjonsrådgivere?
Igjen. Really?
For at pressgrupper skal kunne presse forutsetter det at de har folk foran seg som lar seg bøye og tøye i alle mulige retninger. Det hjelper med en ukritisk presse, som fremmer sakene for dem, og politikere som da har blitt trent til å stå oppreist uten hjelp av ryggrad. Gratulerer.
Denne symbiosen skal altså diskuteres i dag fra kl 19:10 her. Gjester i sendingen er: Beate Nossum, Henrik Langeland, Heidi Nordby Lunde, Ove Vanebo, Silje Lundberg og Mimir Kristjansson.
Les mer her.
Etter en dag med debatt om hva jeg egentlig mener om sexkjøpsloven og hallikparagrafen så er jeg bedre forberedt enn jeg trodde til temaet for kveldens NRK Ytring TV-sending. Sigrid Sollund har invitert gjester, blant annet undertegnede, til å diskutere konsekvensene av kommunikasjonsbransjens inntog i politikken, og hvorvidt rådgiverne legger føringer på de folkevalgte. I mitt tilfelle skulle de vel ønske det, ja.
Utgangspunktet for min dag var egentlig en debatt hos Likestillings- og diskrimineringsombudet forrige uke om sexkjøpsloven og konsekvenser av den. Høyre, FrP og Venstre ønsker å fjerne sexkjøpsloven. Det er prinsipielt betenkelig å forby noe som i utgangspunktet er lov - sex mellom voksne, samtykkende mennesker. Samtidig mener vi at menneskehandel, frihetsberøvelse og tvang er dekket andre steder i loven, og at politiets ressurser primært må spisses inn for å bekjempe nettopp dette. Selv mener jeg at bakmennene for menneskehandel ikke skal slippe unna med mindre straff gjennom å bli dømt for noe annet enn det de er skyld i - nemlig frihetsberøvelse, tvang og nettopp menneskehandel. Samtidig viser det seg at sexkjøpsloven, sammen med blant annet hallikparagrafen, har forverret situasjonen for kvinner som selger seksuelle tjenester og gjort utsatte kvinner enda mer utsatt. Derfor har jeg (ikke partiet Høyre) sagt at vi må se på helheten i lovverket før sexkjøpsloven fjernes, slik at vi faktisk straffer de som straffes bør - men samtidig forsøker å unngå uønskede virkninger. Et helt greit innslag fra NRK Radio om akkurat det, blir av NRK på nett, tekst-tv og i redaksjonen oversatt til "Høyrepolitiker vil tillate hallikvirksomhet" i radio og deretter:
Really?
Da kan jo saktens pressen skylde seg selv for at de får politikere som "mumler seg til makt" gjennom å polere uttalelsene sine til det uforståelige og minst håndgripelige.
En ting er at man da får et behov for kommunikasjonsrådgivere som stopper kontroversielle saker, hjelper politikere å polere uttalelsene sine før de skal i studio og trener oss til å håndtere mediene på best eller verst mulig måte, alt etter som du ser det.
En annen ting er at når vi opplever det på den måten, så blir vi også mer forsiktige med hva vi sier. Dermed risikerer vi på den ene siden å få politikere som fremstår som sjelløse maskiner som mimer partiprogrammet, og på den annen side at vi blir politiske rasshøl som begjærlig griper tak i medstanderes og motstanderes uttalelser og tolker i verst tenkelige meninger for å score politiske poenger. De som sutrer over en kjedelig valgkamp kan jo tenke litt over akkurat det. Er det virkelig PR-bransjen som er problemet?
Resten av dagen har gått til møte med hyggelige folk i sikkerhetsbransjen i Norge. Eller en pressgruppe eller særinteressegruppe om du vil. Poenget er å lære mer om en bransje som faktisk jobber med sikkerhet og trygge byrom, på sin måte. Det er vel dette mange ser på som et problem. Gitt at man har politikere uten evne til å tenke sjæl og mene noe. Nå var ikke dette organisert av et PR byrå, men kunne like gjerne vært det. Og så? Jeg står omtrent der jeg sto på sikkerhetsspørsmål før jeg møtte dem, jeg vet bare litt mer om akkurat den delen av bransjen, hva de kan gjøre og noen av de ønskene de har.
I Brennpunkt-programmet "Halv makt i denne sal" viser NRK hvordan et PR-team jobbet med å få InterCity-utbyggingen inn i Nasjonal Transportplan. Ja, så var det en strategi om samarbeid mellom ordførere for å få det til. Javel, så skrev byrået en kronikk på vegne av ordførerene. (disclaimer; jeg kjenner folk i Gambit. Og Geelmuyden.Kiese. Og... i de fleste andre store byråene også). Men som Brennpunkt så vidt nevner (direkte til innslag) - pressen, inkludert NRK, sto klar med mikrofoner og skriveblokker på grunn av en smart strategi. Ett år etter kommer Brennpunkt og skal kritisere PR-bransjen og kommunikasjonsrådgivere?
Igjen. Really?
For at pressgrupper skal kunne presse forutsetter det at de har folk foran seg som lar seg bøye og tøye i alle mulige retninger. Det hjelper med en ukritisk presse, som fremmer sakene for dem, og politikere som da har blitt trent til å stå oppreist uten hjelp av ryggrad. Gratulerer.
Denne symbiosen skal altså diskuteres i dag fra kl 19:10 her. Gjester i sendingen er: Beate Nossum, Henrik Langeland, Heidi Nordby Lunde, Ove Vanebo, Silje Lundberg og Mimir Kristjansson.
Les mer her.