Fordommer kommer i så mange avskygninger. Det gjør også mannemenn.
Nylig møtte mormor to kollegaer fra Høyre da vi var ute og gikk i byen. De hilste begeistret på mormor, som er vel kjent i partiet ettersom jeg har fortalt om henne både fra partiets og stortingets talerstol.
Da vi gikk lurte mormor på om de to var gift.
- Nei, svarte jeg, de jobber sammen, og fortsatte; Dessuten er han gift med en mann.
Jeg liker å dytte litt på fordommene til andre.
- Åh, er han sånn mannemann. Ja, han var jo så sjarmerende og hyggelig. De er jo gjerne det.
Sa mormor. Og dyttet på mine fordommer.
Noen fordommer er hyggeligere enn andre. Så dette var ikke tidspunktet å utfordre henne på om hun noen gang hadde hørt den bitre livshistorien til fulle homoer over en øl og en sigg utenfor London. Men jeg sa vel at "mannemenn" er vel som folk flest, like deler sure og grinete de også.
Gubben og jeg har flirt av mormors begrep "mannemann" før. Det hun fortalte om sin gamle kollega på frokostserveringen på Hotell Viking korresponderte nemlig ikke med vårt begrep om en barsk mannemann som bekjempet bjørner med bare henda på skogstur og spiste kjøttet rått.
Kollegaen på Viking trivdes nemlig best blant damene på serveringen. Han var en sånn sjarmerende kar med glimt i øyet og sprudlet rundt sammen med kolleagene. Men det var litt trist også, syntes mormor, for foreldrene hans ville ikke ha noe med han å gjøre. Selv om han var en slik sjarmerende og hyggelig kar. Likevel forlot han på et tidspunkt jobben og livet i Oslo, kjøpte hus i hjembygda si og dro tilbake dit.
- Han lengtet hjem, skjønner du.
Mormor kan litt om det å lengte hjem. Til familie og gamle venner, og hennes fars hus inneklemt mellom fjell og fjord i Nord-Norge.
Les mer om mormor her: Svette og tårer
Mormor fortalte at hun hadde møtt han noen år etter at hun sluttet på Viking. Da var han tilbake i Oslo. Han hadde blitt frosset ut hjemme og var tilbake i byen. Man trenger ikke ta en øl og sigg utenfor London for å kunne historiene.
Man trenger heller ikke bekjempe bjørner med bare henda for å være en skikkelig mannemann. Bygdedyret og egen familie holder lenge.
Nylig møtte mormor to kollegaer fra Høyre da vi var ute og gikk i byen. De hilste begeistret på mormor, som er vel kjent i partiet ettersom jeg har fortalt om henne både fra partiets og stortingets talerstol.
Da vi gikk lurte mormor på om de to var gift.
- Nei, svarte jeg, de jobber sammen, og fortsatte; Dessuten er han gift med en mann.
Jeg liker å dytte litt på fordommene til andre.
- Åh, er han sånn mannemann. Ja, han var jo så sjarmerende og hyggelig. De er jo gjerne det.
Sa mormor. Og dyttet på mine fordommer.
Noen fordommer er hyggeligere enn andre. Så dette var ikke tidspunktet å utfordre henne på om hun noen gang hadde hørt den bitre livshistorien til fulle homoer over en øl og en sigg utenfor London. Men jeg sa vel at "mannemenn" er vel som folk flest, like deler sure og grinete de også.
Gubben og jeg har flirt av mormors begrep "mannemann" før. Det hun fortalte om sin gamle kollega på frokostserveringen på Hotell Viking korresponderte nemlig ikke med vårt begrep om en barsk mannemann som bekjempet bjørner med bare henda på skogstur og spiste kjøttet rått.
Kollegaen på Viking trivdes nemlig best blant damene på serveringen. Han var en sånn sjarmerende kar med glimt i øyet og sprudlet rundt sammen med kolleagene. Men det var litt trist også, syntes mormor, for foreldrene hans ville ikke ha noe med han å gjøre. Selv om han var en slik sjarmerende og hyggelig kar. Likevel forlot han på et tidspunkt jobben og livet i Oslo, kjøpte hus i hjembygda si og dro tilbake dit.
- Han lengtet hjem, skjønner du.
Mormor kan litt om det å lengte hjem. Til familie og gamle venner, og hennes fars hus inneklemt mellom fjell og fjord i Nord-Norge.
Les mer om mormor her: Svette og tårer
Mormor fortalte at hun hadde møtt han noen år etter at hun sluttet på Viking. Da var han tilbake i Oslo. Han hadde blitt frosset ut hjemme og var tilbake i byen. Man trenger ikke ta en øl og sigg utenfor London for å kunne historiene.
Man trenger heller ikke bekjempe bjørner med bare henda for å være en skikkelig mannemann. Bygdedyret og egen familie holder lenge.
 |
| Mormor og mannemannen Bjørgulv Vinje Borgundvaag (med begges tillatelse). |