Eldrehjemshaier, sykehuskrøsuser, asylmottaksgründere, privatskolepirater og velferdsvampyrer. Forakten lyser når BTs faste spaltist Morten Strøksnes beskriver den private velferden i Norge.
Morten Strøksnes spalte ligger bak betalingsmur. I skrivende stund har jeg spurt BT om den kan åpnes, slik at begge kan leses (synes lizm det er rimelig).
Forakten, og spalten, er basert på en kommende bok, «Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene», som utgis av den fagforeningsfinansierte kampanjeorganisasjonen "For velferdsstaten". Bøker som dette har det med å komme akkurat tidsnok til å forsøke å sette premisser for en valgkamp, gjerne etter at forfatteren har reist rundt i hele landet og lært opp kampanjeorganisasjonen i angrepsretorikk og planlagt utstpill med søsterpartier på venstresida.
Nå mener jeg at både offentlige og private tjenesteytere skal underlegges et kritisk blikk. Som jeg skriver - begge deler fortjener like mye diskusjon og oppmerksomhet som da VG avslørte at en hofteproteseoperasjon ved et statlig sykehus koster 149 815 kroner mot 75 000 kroner hos private, noe Riksrevisjonen ikke ville dele med Stortinget. Det er da ikke slik, som mange påstår, at den profitten som blir tatt ut kunne gjort det offentlige bedre, dersom økte midler bare fører til mindre effektivitet.
Det er ikke et problem om noen klarer å løse en oppgave eller levere en tjeneste på en bedre, smartere og derfor billigere måte, og dermed kan ta ut profitt. Men det er et problem om skattebetalernes penger brukes på overprisede private tjenester eller ineffektive offentlige tjenester. Det er heller ikke et problem dersom kostnaden for å drive en offentlig helsetjeneste er høyere enn privat, dersom dette skyldes at det offentlige også har mer krevende og kompliserte pasienter. Det har forresten mange private institusjoner med tunge rusmisbrukere eller svært krevende omsorgsbrukere også, uten at det nevnes så ofte.
Målet er mest mulig helse og omsorg for pengene, uten å gå på bekostning av kvalitet eller arbeidsbetingelser. Det er en helt legitim og viktig debatt. I et land der alle partiene på Stortinget er for offentlig utført og offentlig finansiert velferd, er det det interessant at utfallene mot private innslag fra venstresida er så hatske og unyanserte. Det er mange utfordringer knytta til private løsninger som fortjener debatt, og som nettopp gjennom kritisk journalistikk kan utfordres og bli bedre. Akkurat som det offentlige.
BT avslørte offentlig sløseri selv i serien "Verdens rikeste land", der de blant annet fant sløsing med bistandsmidler, sløsing med IKT-midler, penger som råtner på rot i statlig eiendom, skoler uten elever som mottar millionstøtte - som BTs høyst savnede kommentator Sjur Holsen skrev "og så videre, og så videre, i en tidvis nedslående, tidvis nesten komisk føljetong". I kommentaren "Den store skattebløffen" sparket han både til Arbeiderpartiet og Høyre når han skrev at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom skattelette og velferd.
Den alltid grundige, etterettelige, kritiske og reflekterte Sjur Holsen er ikke mindre savnet når en av hans erstattere er spaltisten Morten Størksnes og hans beksvarte velferdssosialisme. Hans innlegg om "Velferdsprofitørene" kan (forhåpentligvis snart) leses uten betalingsmur.
Mitt svar kan du lese her: Beksvart velferdssosialisme
Morten Strøksnes spalte ligger bak betalingsmur. I skrivende stund har jeg spurt BT om den kan åpnes, slik at begge kan leses (synes lizm det er rimelig).
Forakten, og spalten, er basert på en kommende bok, «Velferdsprofitørene - Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene», som utgis av den fagforeningsfinansierte kampanjeorganisasjonen "For velferdsstaten". Bøker som dette har det med å komme akkurat tidsnok til å forsøke å sette premisser for en valgkamp, gjerne etter at forfatteren har reist rundt i hele landet og lært opp kampanjeorganisasjonen i angrepsretorikk og planlagt utstpill med søsterpartier på venstresida.
Nå mener jeg at både offentlige og private tjenesteytere skal underlegges et kritisk blikk. Som jeg skriver - begge deler fortjener like mye diskusjon og oppmerksomhet som da VG avslørte at en hofteproteseoperasjon ved et statlig sykehus koster 149 815 kroner mot 75 000 kroner hos private, noe Riksrevisjonen ikke ville dele med Stortinget. Det er da ikke slik, som mange påstår, at den profitten som blir tatt ut kunne gjort det offentlige bedre, dersom økte midler bare fører til mindre effektivitet.
Det er ikke et problem om noen klarer å løse en oppgave eller levere en tjeneste på en bedre, smartere og derfor billigere måte, og dermed kan ta ut profitt. Men det er et problem om skattebetalernes penger brukes på overprisede private tjenester eller ineffektive offentlige tjenester. Det er heller ikke et problem dersom kostnaden for å drive en offentlig helsetjeneste er høyere enn privat, dersom dette skyldes at det offentlige også har mer krevende og kompliserte pasienter. Det har forresten mange private institusjoner med tunge rusmisbrukere eller svært krevende omsorgsbrukere også, uten at det nevnes så ofte.
Målet er mest mulig helse og omsorg for pengene, uten å gå på bekostning av kvalitet eller arbeidsbetingelser. Det er en helt legitim og viktig debatt. I et land der alle partiene på Stortinget er for offentlig utført og offentlig finansiert velferd, er det det interessant at utfallene mot private innslag fra venstresida er så hatske og unyanserte. Det er mange utfordringer knytta til private løsninger som fortjener debatt, og som nettopp gjennom kritisk journalistikk kan utfordres og bli bedre. Akkurat som det offentlige.
BT avslørte offentlig sløseri selv i serien "Verdens rikeste land", der de blant annet fant sløsing med bistandsmidler, sløsing med IKT-midler, penger som råtner på rot i statlig eiendom, skoler uten elever som mottar millionstøtte - som BTs høyst savnede kommentator Sjur Holsen skrev "og så videre, og så videre, i en tidvis nedslående, tidvis nesten komisk føljetong". I kommentaren "Den store skattebløffen" sparket han både til Arbeiderpartiet og Høyre når han skrev at det ikke nødvendigvis er noen motsetning mellom skattelette og velferd.
Den alltid grundige, etterettelige, kritiske og reflekterte Sjur Holsen er ikke mindre savnet når en av hans erstattere er spaltisten Morten Størksnes og hans beksvarte velferdssosialisme. Hans innlegg om "Velferdsprofitørene" kan (forhåpentligvis snart) leses uten betalingsmur.
Mitt svar kan du lese her: Beksvart velferdssosialisme
 |
| Bruker selvsagt denne faksimilen fra BT fordi jeg syntes bildet av meg var fint... |