 |
| Mormor ser på utsikten fra stua en siste gang. |
I sommer solgte vi leiligheten mormor har bodd i de siste trettifem årene. En litt sliten treroms på Veitvet ble byttet til en ny, moderne toroms på Alexander Kiellands plass. Hun bor nå to etasjer under oss i samme oppgang. Grunerløkka Bydel har vært på besøk hos henne to ganger, og tatt seg god tid til å kartlegge behov for tilrettelegging og tjenester. Med forbehold om at de vil levere det de har lovet, så har oppfølgingen så langt vært helt strålende. Det betyr at mormor forhåpentligvis kan bo hjemme en god stund før det eventuelt er behov for å flytte til en institusjon. Men hvis det behovet oppstår, da ønsker jeg å kunne velge mellom ulike leverandører.
Jeg har tidligere skrevet om besøket på Paulus sykehjem i sommer. I undersøkelser blant beboere og pårørende har Paulus i årevis kommet ut som et av de beste sykehjemmene i Oslo. De brukes som eksempel på hvordan jobbe med demente, blant annet på grunn av – men ikke alene – 50-tallskvelder, interiør, bøker og underholdning som beboerne kjenner igjen. Kafeen der beboerne spiser, er populær blant barselgrupper, som bidrar med ønsket liv og røre, og i bakgården har de høns som legger egg til eget bruk. Hjemmet har jobbet med å integrere seg inn i nærmiljøet, nettopp for at naboer skal føle det naturlig å besøke lokalene, og at barn og barnebarn skal synes det er hyggelig å besøke mor eller bestemor, og kanskje gjøre det litt oftere. Paulus sykehjem drives av Attendo, en kommersiell omsorgsbedrift som får gode tilbakemeldinger på sine tjenester.
Paulus ligger også tohundre meter fra der vi bor. Den er med andre ord høyaktuell for mormor dersom hun skulle trenge det. Dette hjemmet vil Arbeiderpartiet re-kommunalisere. Si opp kontrakten så raskt det lar seg gjøre. Ikke bare dette, men alle sykehjem som i dag drives av private skal sies opp, og falle tilbake i kommunal drift. Dette fordi Fagforbundet og LO vil at alle som jobber med helse og omsorg skal ha samme lønns- og pensjonsbetingelser. Som om normalen er at alle som jobber innen samme bransje tjener helt likt. Jeg aner ikke hva folk i tilsvarende stilling i IBM tjente da jeg jobbet i HP. Men den gang hadde jeg uansett lyst til å jobbe i HP, blant annet på grunn av arbeidsmiljø og folka der. Og dersom et godt arbeidsmiljø henger sammen med lavt sykefravær, og ting kan jo tyde på det, så kommer de private omsorgsbedriftene som regel bedre ut enn de kommunale på nettopp det. Disse bedriftene skal altså ut så raskt som mulig. For de som investerer i og skaper private alternativer, så betyr det at Oslo ikke er et sted å satse på. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen vil bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at mormor ikke skal få velge hvordan hun vil bo og leve når hun ikke lenger kan bo og leve hjemme.
I tillegg vil Arbeiderpartiet pålegge alle som driver private barnehager i Oslo å ha samme bemanning, lønn og pensjon som i de kommunale barnehagene. Støttepartiet SV vil sågar ikke ha private barnehager, og mener helt seriøst at man må jobbe i kommunen for å tenke på barnas beste. Men det er ikke sikkert de trenger å vedta det - for det holder med overstyringen fra Arbeiderpartiet for å presse ut de private i Oslo. Siden det å drive privat barnehage anses som kommersiell virksomhet, må disse dessuten måtte betale eiendomsskatten Arbeiderpartiet innfører. De får med andre ord en kostnadsøkning fra alle kanter, uten å kunne ta en høyere pris. Dermed skvises også de private barnehageutbyggerne ut av Oslo. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen kommer til å bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at barnehagetilbudet blir dårligere når alle skal presses inn i samme mal.
Som om ikke det er nok, er Arbeiderpartiets eneste ambisjon for Oslo-skolen å ansette flere lærere, en skole som med dagens antall presterer bedre enn resten av landet. En lærernorm som bare gir økte kostnader uten noe bevist heving av kvalitet. Det vil bety en forskjell på sikt. Byen vil bestå. Fjordbyen, Høyres hjertebarn, vil bli realisert. Trikken vil gå. Skoler vil bli bygget. Uansett hvem som sitter i byråd. Det er ikke det jeg er bekymra for. Jeg er bekymra for at Oslo-skolen skal drives av noen som ikke har andre ambisjoner for elevene enn at de skal få flere lærere og færre prøver.
Valget i Oslo handlet altså ikke om hvem som skal være byens ordfører de neste fire årene, eller hvor mye mer penger som kan tas av et mindretall av byens befolkning. Den handlet om hvordan tjenester som berører våre liv som innbyggere organiseres, og ikke minst kvaliteten på dem. Til syvende og sist handlet det om mormor. Politikk er alltid personlig. Jeg mener vi får et bedre samfunn og bedre offentlige tjenester når vi har en god balanse mellom hva som er offentlig og privat. Så selv om byen kommer til å bestå, trikken vil gå og skoler vil bli bygget, så er dette den lille forskjellen som over tid vil utgjøre den store forskjellen.