 |
| Moi - utenfor en butikk som ikke skaper verdier. |
Først nå forstår jeg at eiendomsmekleren som solgte mormors leilighet ikke skapte verdier.
Marie Simonsens kommentar om "Blant de utvalgte" deles og hylles i sosiale medier, som alt annet som appellerer til generell moralsk forargelse og føleri. Denne gangen er det særskilt eiendomsmeglere som får unngjelde. En av dem har vært på Dagsnytt 18 og forklart at grunnen til at han tjener penger er fordi han jobber hardt. Simonsen skriver at han antyder, men sier ikke, at "hvis alle var like hardt arbeidende som ham, ville de også være mangemillionærer".
Jeg har ikke noe behov for å forsvare eiendomsmeklere. Eller andre høytlønte grupper for den saks skyld. Særlig hvis de antyder at forskjellen på dem og andre er hardt arbeid. For det er det ikke. Marie Simonsen har helt rett i at lavtlønte også er hardtarbeidende. Men hvor tar hun det fra at ikke jordmødre, sykepleiere, lærere og andre innen skole og helse ikke er respektert for den jobben de gjør?
Hun skriver at den grunnleggende holdningen nå er at "det å selge en leilighet til over takst er en større bragd enn å ta imot et barn på en sen nattevakt, eller lære barnet å lese. Lønnen forteller din verdi. Å mene noe annet er kommunisme."
Jaha. Og hvor tar hun så det fra? Er din holdning slik? Mener du at jobben en eiendomsmekler gjør er en større bragd enn å lære et barn å lese?
Jeg synes ikke det. Min respekt for mennesker øker ikke i takt med lønnen deres. Men jeg trenger heller ikke snakke noen ned for å få frem at jeg respekterer andre.
Men bidrar ikke eiendomsmeklere til å bygge landet? Hvilke andre grupper i arbeidslivet snylter på jordmødrenes harde arbeid - aksjemeklere, oljeanalytikere, administrerende direktører i alle sektorer, IT-selgere, bilimportører, PR-rådgivere, annonseselgere, butikkeiere, advokater, rosabloggere, piloter, idrettsproffer, programledere, arkitekter eller SoMe-rådgivere?
Mormor var barnepike, stuepike og servitør. Siden hun var lavtlønnet, kan hun da regnes som Marie Simonsens "ryggraden i vårt velferdssamfunn", i motsetning til eiendomsmeklere, bilimportører og administrerende direktører på hennes tid?
Da vi solgte mormors leilighet i sommer så gikk den for øvrig over takst. Det bidro til at vi kunne kjøpe en ny leilighet bedre tilpasset hennes behov i samme blokka der Gubben og jeg bor. Riktignok tok Gubben og jeg opp mer i lån for å hjelpe med det, lån som vi kan håndtere fordi vi begge tjente penger på å selge våre respektive leiligheter da vi flyttet sammen. Hans gikk over takst, min gjorde ikke.
Jeg skjønner først nå at eiendomsmekleren som solgte leiligheten hennes ikke skapte verdier. I hvert fall ikke sammenlignet med en jordmor som tar i mot et barn på en sen nattevakt. Jeg skal forsøke å formidle det til mormor når vi skal gå tur i ettermiddag. At det at hun bor to etasjer under oss, at jeg kan spise frokost hos henne før jeg går på kontoret, at Gubben kan skifte lyspærer på timen, at hun vet vi bare er noen meter unna - det har ingen verdi. For eiendomsmeklere skaper ingenting, de bare snylter på andre. Mulig hun ikke skjønner hva jeg mener, men så leser hun jo ikke Dagbladet heller.
Så er det jo spennende å se på holdningen til hvem som skaper verdiene i samfunnet. Hvis det bare er lavtlønnede, ansatte i offentlig sektor eller bønder og fiskere som skal bli respektert for sine bidrag, så ender vi vel der alle sammen.