-->
 |
| Det er ikke sikkert vi trenger å øke skattene, men gjøre offentlige tjenester smartere og bedre. Faksimile fra VG. |
Mye kan gjøres bedre i velferdsstaten uten at det trenger å koste oss mer. Tvert i mot er det mye som taler for at mye burde koste oss mindre.
Norge har et høyt skattenivå, og et høyt velferdsnivå. Det er bra. Dette skriver VGs politiske redaktør Hanne Skartveit, før hun sier ja takk til skatt. De fleste ønsker det samme – et høyt velferdsnivå, og er villig til å betale for det. Men det er en myte at det er en motsetning mellom et høyt velferdsnivå og skattelette. Det forutsetter for det første at skattelette med nødvendighet fører til kutt i velferden. Slik er det ikke. For det andre at det ikke er mulig å drive det offentlige bedre og mer effektivt enn i dag. Dette til tross for at det gang på gang blir slått fast at fellesskapets penger går til mye annet enn de som trenger det mest.
Riksrevisjonen konkludert nylig med at 26 milliarder bistandskroner som Norge har brukt over en tiårsperiode på «godt styresett» og antikorrupsjonsarbeid ikke har nådd prosjektmålene. Vi har fått dokumenter statlige IKT-prosjekter som både blir forsinket og fordyret, for eksempel prosjektet i Statens Lånekasse som ble seks år forsinket og enhalv milliard dyrere enn antatt. Kostnadene for kebab-appen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utviklet, drukner sammenlignet med de 62millionene til et matsporingsprosjekt som blir lagt bort og 21 millioner brukttil "kulturlunsj" uten beviselig effekt på arbeidsplasser, og millionstøtten til en skole uten elever. Alt betalt med fellesskapets penger.
I 2014 hadde det offentlige et innkjøpsvolum på 462 milliarder kroner. Et moderat anslag tilsa at bedre innkjøpspraksis ville spart det offentlige for et sted mellom 30 og 45milliarder kroner. Der har du mulighet for å fjerne den mye omdiskuterte formuesskatten bare der, og i fortsatt ha minst 20 milliarder mer til velferd. Mye kan altså gjøres bedre i velferdsstaten uten at det trenger å koste oss mer, tvert i mot er det mye som taler for at mye burde koste oss mindre.
Selv med historisk høye oljepriser, arveavgift og mer formuesskatt, forlot de rødgrønne makten i 2013med 15 000 flere fattige barn i Norge enn da de tok over, flere i sykehuskø, økende arbeidsledighet og en økonomi som, ifølge DnBs toppsjef Rune Bjerke, gikk fra full gass i til halv fart i slutten av september 2013. Det var tre uker før Solberg-regjeringen tiltrådte.
Det handler altså ikke bare om viljen til å skattelegge smart, men til å bruke pengene smartere. Der har nåværende regjering fortsatt mye å gå på. Men ikke så mye som de som fortsatt insisterer på å skattelegge norsk risikokapital og norskeide arbeidsplasser mer, og risikere å tape begge deler i en omstillingstid der vi trenger dem mer enn noen gang. I 2013 betalte de 10 prosent rikeste i Norge 38,7 prosent av all personskatt. Hadde vi fjernet formuesskatten, hadde de fortsatt betalt hele 38 prosent. Hanne Skartveit skriver at de færreste krever millimeterrettferdighet i skattesystemet, og etterlyser fornuftighet. Med klarere politiske prioriteringer og bedre bruk av ressurser kan vi få til bedre vekst for bedre velferd. Det er både fornuftig. Og smart.
Innlegg publisert i VG 7.mars 2016.
Faksimile fra sak om forskjeller i priser i offentlig versus privat.
Faksimile fra sak om forskjeller i priser i offentlig versus privat.