En lærer ved Romsdal Videregående Skole fikk viral suksess og innlegget hans ble delt over 1200 ganger da han oppfordret folk til å bruke forbrukermakten sin og støtte den lokale brusfabrikken Oskar Sylte.
Ifølge Romsdals Budstikke har innlegget fått kommentarer som:
«Enig, Arne! Vi må ta vare på det vi produserer lokalt! Viktig for Molde og omegn! Brus er bare et eksempel...», skriver en.
«Enig. Støtt det lokale næringsliv. Vi må ikke sage av greinen vi sitter på!», skriver en annen.
Oskar Dag Sylte sr sier til Rbnett at han blir ydmyk og ærbødig av det lokale engasjementet.
- Det betyr mye å få støtte i det som er den tøffeste tiden i bedriftens historie. Helt siden oppstarten i 1929 har det gått én vei, til glede for både bedriften, ansatte, byen og regionen. Nå er vi inne i en ny og ukjent situasjon, hvor vi er nødt til å halvere antall ansatte.
Men vi ER villige til å sage over greinen vi sitter på. Sammen med ledelsen og ansatte ved hjørnesteinsbedriftene Brunvoll, Bussbygg i Molde, og Rauma Ullvarefabrikk, signerte også ledelsen og ansatte ved Oskar Sylte nylig et brev til regjeringen om hvordan skatt på arbeidende kapital skader norsk eierskap og truer norske arbeidsplasser.
Venstresida, inkludert Arbeiderpartiet, snakker ofte om "the race to the bottom" når det gjelder skattekonkurranse, som om det er et problem i Norge og Norden. Den nedadgående spiralen vil heller skyldes ønske om å skattelegge norsk eierskap, og dermed norske arbeidsplasser, på en slik måte at disse forsvinner og det blir færre å skatte av.
-----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.
Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?
Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).
Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.
Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.
Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.
Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.
– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.
Ifølge Romsdals Budstikke har innlegget fått kommentarer som:
«Enig, Arne! Vi må ta vare på det vi produserer lokalt! Viktig for Molde og omegn! Brus er bare et eksempel...», skriver en.
«Enig. Støtt det lokale næringsliv. Vi må ikke sage av greinen vi sitter på!», skriver en annen.
Oskar Dag Sylte sr sier til Rbnett at han blir ydmyk og ærbødig av det lokale engasjementet.
- Det betyr mye å få støtte i det som er den tøffeste tiden i bedriftens historie. Helt siden oppstarten i 1929 har det gått én vei, til glede for både bedriften, ansatte, byen og regionen. Nå er vi inne i en ny og ukjent situasjon, hvor vi er nødt til å halvere antall ansatte.
Men vi ER villige til å sage over greinen vi sitter på. Sammen med ledelsen og ansatte ved hjørnesteinsbedriftene Brunvoll, Bussbygg i Molde, og Rauma Ullvarefabrikk, signerte også ledelsen og ansatte ved Oskar Sylte nylig et brev til regjeringen om hvordan skatt på arbeidende kapital skader norsk eierskap og truer norske arbeidsplasser.
Venstresida, inkludert Arbeiderpartiet, snakker ofte om "the race to the bottom" når det gjelder skattekonkurranse, som om det er et problem i Norge og Norden. Den nedadgående spiralen vil heller skyldes ønske om å skattelegge norsk eierskap, og dermed norske arbeidsplasser, på en slik måte at disse forsvinner og det blir færre å skatte av.
-----------
Eksempel 1: Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen, hvis formue er båter, sløyemaskiner, oppdrettsmærer, flere kilometer taur og laks i mærer og kar. Kort sagt, arbeidsplassen til 170 mennesker, som hun sier selv. Når hun tok ut utbytte måtte hun ta ut mer enn hun trengte for å betale formuesskatt, fordi hun også måtte skatte 28% av utbyttet først.
Eksempel 2: Skraphandler Vegard Stensli i Brummunddal som sier at formueskatten gir konkurransefortrinn for utenlandske eiere i Norge. Familiebedriften hans konkurrerer nemlig mot utenlandskeide selskaper som slipper den særnorske skatten.
Eksempel 3: Gjestgiveriet Skjerjehamn i Sogn og Fjordane, som har gått med underskudd i fire år. Men mangemillionæren som eier det er villig til å gå med underskudd noen år når han har tro på bedriften og ønsker å få den til å gå rundt. Men som han sier - når han i tillegg må betale formuesskatt på en underskuddsbedrift i fire år på rad, mister han lysten til det. Oppdatert: driften er nå stengt.
Eksempel 4: Den 100 år gamle familiebedriften Brunvoll i Møre og Romsdal som i 2009 mistet ordre for nærmere 300 millioner kroner, inkludert avbestillinger på thrustere verdt millioner som ble liggende på lager. I motsetning til sine utenlandskeide konkurrenter måtte Brunvoll betale formuesskatt av verdiene på lager. Men det er klart. Sånt gir jo ikke utenlandskeide selskaper konkurransefortrinn. Ikke sant?
Eksempel 5: Familieeide Aass Bryggerier i Drammen tar kun ut utbytte for å betale formuesskatt. Og som regnestykket i eksempelet med Arbeiderpartiets Lisbeth Berg-Hansen viser - da må de ta ut 28% mer enn det de trenger til formuesskatten, fordi de først må betale utbytteskatt for å ta ut pengene på 28% til staten (en skatt Høyre for øvrig er for).
Eksempel 6: Seriegründeren Espen Fjogstad forteller at han hvert år må ta ut penger fra sitt investeringsselskap for å dekke formuesskatten. Dette er penger han ellers hadde investert i norske gründerprosjekter. Han mener Scheel-utvalgets forslag vil forsterke diskrimineringen av norske eiere og føre til kapitalflukt.
Eksempel 7: Norwegian-gründer Bjørn Kjos sier han aldri ville solgt en aksje i selskapet sitt om det ikke hadde vært for formuesskatten. Selv med en årslønn på 1,5 millioner er ikke dette nok til å betale de 20 millionene dette utgjør. Arbeiderpartiet svarer med at da får han vel ta opp lån da.
Eksempel 8: GC Rieber AS befinner seg i en situasjon stadig flere norskeide bedrifter opplever, nemlig at bedriften går med underskudd, men likevel må betale formuesskatt av verdien av bedriften. For å betale for formuesskatten, må eierne ta ut utbytte - hvilket gjør at underskuddet blir større. GC Rieber går med 200 millioner i minus. For å dekke aksjonærenes kostnader ved å eie bedriften, det vil si formuesskatt og utbytteskatt, må de utbetale nærmere 20 millioner kroner i utbytte. Det øker bedriftens «underskudd» fra 200 til nærmere 220 millioner kroner.
Eksempel 9: Rauma Ullvarefabrikk har fortsatt all produksjon i Norge (Rauma og Røros) og all opptjent kapital blir sprøyta tilbake til bedriften. Ledelsen sier at deres største utfordring er formuesskatten, som årlig belaster likviditeten (betalingsevnen) med rundt 1,6 millioner.
– Formuessskatten svekker lønnsevnen og gjør det vanskelig å følge opp de investeringer bedriftens fremtid og trygge arbeidsplasser er avhengig av, sier eier Arnstein Digernes til NRK.