 |
| Faksimile fra Aftenposten.no |
Ved å gjøre Norge til et annerledesland for fattige tilreisende undergraver vi forutsetningene for et effektivt felles europeisk arbeidsmarked. De bostedsløse i leirene burde ikke bare vært bortvist fra området, men bortvist fra landet.
NRK Dagsnytt meldte i dag morges at politiet hadde gått til aksjon mot bostedsløse som hadde tilhold på Ekeberg. Jeg stusset umiddelbart på ordet "bostedsløs". Da jeg under den fullstendig forvridde debatten om "fiendtlig by" i fjor sjekket mulighetene for overnatting i Oslo, fant jeg at det hadde vært ledig plass for bostedsløse hver eneste uke i juli og godt ute i august (så sluttet jeg å sjekke). Dersom vi har samme forhold i år som i fjor, skal altså ikke bostedsløse borgere trenge å sove ute. Men jeg kan forstå de som foretrekker en benk i parken en varm sommernatt, i stedet for et hospits, bare så det er sagt.
Det viste seg at "bostedsløse" var åtte lengeværende romleire. Området er så vanvittig forsøplet at skattebetalerne i hvert fall betale for to dagers opprydning, ifølge VG.
EØS-avtalen og Schengen gir mulighet for "fri" bevegelse av arbeidskraft mellom landene. Jeg skriver "fri" i hermetegn fordi dette faktisk er feil. Retten til "fri bevegelse" er gitt med "forbehold for de begrensninger som er begrunnet ut fra hensynet til den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen". I tillegg skal ikke landets myndigheter pålegges en urimelig byrde i forbindelse med sosiale ordninger (stort sett tiltenkt pensjonister og arbeidstakere som kanskje er på midlertidige kontrakter og får rettmessige sosiale ytelser mellom arbeidsforhold). Men hovedprinsippet er at den frie bevegelsen, enten det er som turist i tre måneder eller som arbeidssøkende i inntil seks måneder, er at alle skal sørge for eget opphold: husly, mat og tilgang til sanitærforhold. Og bare om noen lurer - tigging er ikke ansett som et ansettelsesforhold som forplikter eller gir rettigheter.
Jeg har aldri forstått norske medpolitikeres vilje til å undergrave forutsetningene for et effektivt felles europeisk arbeidsmarked, der Schengen- og EØS-avtalen ga 260 000 europeere mulighet til å jobbe i Norge i perioden 2008-2014, i stedet for å gå arbeidsledige i Europa. Tenk hva dette har betydd for dem og deres familier, og for fattigdomsbekjempelse i Europa. I stedet har norske politikere og frivillige, skattebetalerfinansierte organisasjoner tatt til orde for at Norge skal være et annerledesland der vi opphever forutsetningene for både Schengen- og EØS-avtalen, noe som igjen gjør at disse mister legitimitet.
Dersom vilkårene for "fri bevegelighet" er brutt, som når tilreisende ikke kan sørge for eget opphold, og definitivt burde begrenses av hensynet til "den offentlige orden, sikkerhet og folkehelsen". De bostedsløse i leirene burde altså ikke bare vært bortvist fra området, men bortvist fra landet. Og leirene på Ekeberg er ikke de eneste i Oslo, og Oslo er ikke den eneste byen.
Kirkens Bymisjon forteller til VG at det kommer fattige tilreisende til alle store byer i landet nå. Fungerende generalsekretær Kristin Holter mener mange av dem lever under uverdige forhold.
– Vi vet jo at det er veldig dårlige forhold for fattige tilreisende, og at det er vanskelig å være dette i Oslo. Det mangler overnattingsplasser og sanitærforhold som gjør at det er lett for folk å komme seg på do og stelt seg.
Men myndighetene plikter ikke å legge til rette for fattige tilreisende med overnattingsplasser og sanitærforhold. Tvert i mot. Tilreisende, enten de er turister eller arbeidssøkende, plikter å sørge for eget opphold med tilgang på overnattingsplasser med sanitærforhold. Det tjener ingen å undergrave EØS-samarbeidet og Schengen-avtalen gjennom å belaste norske skattebetalere for brudd på forutsetningene for begge.