 |
| Faksimile fra VG.no |
I dag kan vi lese at flere nå trekker seg som meddommere på grunn av oppmerksomheten, hetsen og sjikanen, i forbindelse med voldtektssaken i Hemsedal. Det burde være motsatt. Flere burde melde seg til tjeneste som meddommere. Vi trenger flere som er villige til å yte en helt sentral tjeneste for samfunnet, som vi skal applaudere dem for, ikke sjikanere.
Saken opprører. Og den er i seg selv grunn nok. Men den opprører nok vel så mye fordi den er dråpen i begeret som får engasjementet til å flyte over. Allerede i 2005 satte riksadvokat Tor-Aksel Busch ned et spesialutvalg for å finne årsaken til den høye frifinnelsesprosenten av voldtektsdømte i ankesakene. Utvalget pekte hovedsakelige på to ting. For det første at juryordningen, som kun består av såkalte lekfolk - deg og meg, er problematisk. For det andre at politiets etterforskning må bli bedre. Begge deler er under radikal endring, med fjerning av juryordningen og nye metoder etter nærpolitireformen.
Et alminnelig rettsprinsipp er at en skal dømmes av sine likemenn. Lekfolk spiller derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker. Lekfolkene - du og jeg - kan være et viktig korrektiv til fagdommerne ved å være mer progressive i vår tolkning av forbrytelse og straff. Lekdommere har vist seg både å ville gå lenger i straffeutmålingen enn fagdommere i enkeltsaker, noe som dermed kan være et uttrykk for "den allmenne rettsoppfatning". De har også vist seg å legge mer vekt på bevisbyrden i enkelte saker, for at tiltalte ikke skal bli utsatt for justismord.
Lekfolk og meddommere har altså en helt sentral plass i vårt rettssystem. Et rettssystem som skal ta utgangspunkt i at den tiltalte er uskyldig til det motsatte er bevist. Hvor engasjert vi enn måtte være i enkeltsaker eller alle saker knyttet til en bestemt kriminalitet, som overgrep og voldtekt, skal vi ikke undergrave den rettsstaten som har bidratt til å gjøre Norge til det liberale demokratiet vi er. Det betyr at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig blir dømt. Uansett hvor jævlig det er i de ti sakene.
Det betyr heller ikke at meddommerne gjør feil i de ti sakene, eller feil når vi på utsiden er uenige. Selvsagt har vi lov å diskutere aktuelle saker i Norge og gi uttrykk for vår mening. Men de man skal være forbanna på er i så fall meg - og mine kollegaer, ikke de som stiller opp som jurymedlemmer eller meddommere. Det er vi som politikere som har vedtatt lovene. Det er vi som har stått bak både dagens juryordning og meddomsrett.
I fjor fremmet KrF et forslag om å fjerne juryordningen, noe Høyre også har vært for, som vi sammen fikk FrP og Ap med på. Denne blir nå erstattet med en utvidet meddomsrett, men balansen mellom fagdommere og lekdommere er enda ikke avgjort. Selv om jeg har vært kritisk til å fjerne juryordningen tidligere, så støtter jeg dette (tror faktisk jeg til og med var i salen og stemte for...). Dette vil bedre kompetansen og balansen i prosessen. Og lekdommerne vil fortsatt spille en viktig rolle. Vi trenger dem. Dere. Deg. Hvis du mener du kan bidra, meld deg her!
Å engasjere seg for ofrene i voldtektssaker og uttrykke støtte der man mener dommen er urettferdig er en ting. Men som jeg sa i appellen foran Stortinget i går -vi er ikke en mobb eller et borgervern. Vi ønsker ikke at flere skal bli dømt, men at færre voldtektsforbrytere skal gå fri. Det er to forskjellige ting. Å styrke rettssikkerheten til den som anklager på bekostning av rettsstatens grunnprinsipper tjener verken offer eller samfunnet på sikt.
Vi skal være takknemlige til de som tar det tunge samfunnsansvaret å endre livene til både offer og tiltalt - uansett utfall. Vi styrker ikke rettssikkerheten til verken tiltalt eller offer i saker ved å svekke lekdommerne eller sjikanere dem vekk. Så legg vekk høygaflene og slukk faklene. Det er nok nå!