 |
| Faksimile fra Trettebergstuens innlegg i VG 5. november 2016. |
Arbeiderpartiets likestillingspolitikk er på linje med Kvinnefronten når de ønsker et sterkere vern av arbeidsføre, voksne kvinner enn for eksempel funksjonshemmede i arbeidslivet. Når vi snakker om maktelitens manglende kontakt med velgernes ønsker, så er Ap et eksempel på nettopp det.
Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen mener i VG at å fylle kvoter av kvinner i lederstillinger i staten vil gjøre underverker for å få flere kvinner på topp i privat næringsliv. Derfor mener hun at statsminister Erna Solbergs oppfordring til næringslivet om å rekruttere bredere bare er prat, mens å stemme for Arbeiderpartiets forslag om å 40 prosent kvinner i alle ledergrupper i staten, i direktorater og der staten har eierandel er ”action”. Den førtiprosenten Arbeiderpartiet selv klarte å holde jevn under sine åtte år i regjering var antall kvinner i deltidsarbeid. Dette antallet er under Erna Solbergs regjering på vei ned.
Men så lenge mange kvinner frivillig eller ufrivillig jobber deltid, betyr dette at en stor andel av norske kvinner i arbeidslivet ikke uten videre er aktuelle i krevende topplederstillinger. Med færre kvinner å ta av, betyr Arbeiderpartiets målsettinger for offentlig sektor å støvsuge det private næringslivet for kvinner med potensiale for lederstillinger der. Det er kontraproduktivt.
Under Høyre og FrP-regjeringen har antall kvinner i deltidsarbeid gått ned, antall barn i barnehage gått opp, antall minoritetsspråklige med barnehageplass i alderen 1-5 år øker også, til tross for kontantstøtten. Antall kvinner i styreverv i allmenne aksjeselskap har holdt seg jevnt på den etterlyste førtiprosenten etter at terskelen ble foreslått av Høyres Ansgar Gabrielsen. Et forslag jeg for øvrig, aldri helt har tilgitt. Kvoteringen støvsugde nettopp mange dyktige kvinner inn som styregrossister heller enn som sårt tiltrengte dyktige ledere i både privat og offentlig sektor.
Arbeiderpartiet tar gjerne æren når Norge kåres til et av verdens mest likestilte land, men sitter tilsvarende stille når det viser seg at vi har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Kun 13 prosent av lederposisjonene i norsk næringsliv fylles av kvinner, noe Trettebergstuens forslag ville forverret. Norske kvinner har uforklarlig høyt sykefravær, på tvers av tunge løft og lett kontorarbeid i alle sektorer. Den eneste sosiale ytelsen Ap anerkjenner som vridende vekk fra arbeidslinja er kontantstøtten, og den er derfor den eneste de ønsker å fjerne. Ikke liker de aktivitetsplikt for sosiale ytelser, ikke liker de en arbeidsmiljølov som er mer fleksibel og tilpasset behovene til dagens arbeidsliv. Ikke liker de den nye, felles diskrimineringsloven, som gir et sterkere vern mot diskriminering av alle grupper i lovverket.
Arbeiderpartiets radikale likestillingspolitikk ligger på linje med Kvinnefronten når de ønsker et sterkere vern av arbeidsføre, voksne kvinner i arbeidslivet enn for eksempel funksjonshemmede i arbeidslivet. Når vi i dag snakker om maktelitens manglende kontakt med velgernes ønsker, så er Anette Trettebergstuen et eksempel på nettopp dette. Arbeiderpartiet er mer interessert i statlige virkemidler for å tvinge frem det samfunnet de vil ha enn å ta de grepene som faktisk gir bedre likestilling over tid.
 |
| Faksimile fra VG. |