 |
| Faksimile fra DN.no |
Innlegg opprinnelig på trykk i Dagens Næringsliv 14. februar 2017, bak betalingsmur.
Arbeiderpartiet vil som vanlig ha mer statlig styring og kvotering for å fremme likestilling. Til DN sier Hadia Tajik at problemet er at kravet om flere kvinner i styrene ikke ser ut til å ha økt andelen kvinnelige ledere i næringslivet. Derfor vil hun innføre mer av det som ikke virker, krav om 40 prosent kvinner både i valgkomiteene i statseide selskaper og samme andel i statlige opplæringsprogrammer.
Per i dag er 15 prosent av daglige ledere i aksjeselskap er kvinner, mens bare 6 prosent av toppledere på øverste nivå i børsnoterte selskaper er kvinner. Å øke kvoteringen i offentlig sektor vil antakeligvis svekke privat sektor for talenter og ledere på vei opp.
Fra før av vet vi at kvoteloven har brakt 2000 kvinner inn i norske styrerom, men nesten ingen av dem blir sjef. I 2015 skrev DN at de er så etterspurt at de kan velge å bli styregrossister i stedet for å ta toppstillinger. Dette bidrar til å forsterke den skjevheten som allerede finnes mellom antall kvinnelige ledere i offentlig og privat sektor.
I 2001 var 95 prosent av topplederne i næringslivet menn, mot 87 prosent i 2012. Da er konsernsjefer, styreledere og endel konserndirektører regnet med. Reglene om kjønnsbalanse i styrer for privat eide allmennaksjeselskap trådte i kraft 1. januar 2006. Når utviklingen går så sakte på ledersiden i privat sektor så kan det jo tenkes at å ta ut 2000 dyktige kvinner med næringslivserfaring har redusert tilgangen på relevante kvinnelige kandidater. Ytterligere statlig kvotering vil være kontraproduktivt til hva vi trenger – nemlig flere tilgjengelige dyktige kvinner som bryter gjennom glasstaket i privat sektor og blir synlige ledere i offentligheten.
Med tjue år bak meg i norsk næringsliv har jeg delte erfaringer som kvinne i mannsdominerte selskaper. Men utviklingen har vært entydig. De fleste forstår i dag betydning av å legge til rette for en mangfoldig arbeidsplass. Det handler ikke bare om rekruttering av kvinner, men også av menn som faktisk ønsker å være en del av ungenes liv mens de vokser opp. Mangfold handler om mer enn kjønn.
Med denne regjeringen jobber færre kvinner deltid, flere harbarn i barnehage og færre tar ut kontantstøtte. Det siste vi trenger er mer politisk styring og kvotering. Arbeiderpartiets syn på arbeidslivet er i beste fall umoderne, i verste fall kontraproduktiv.