 |
| Oslo Rådhus. Fotograf: Hans Kristian Thorbjørnsen Pfhotos |
Det er mange grunner til at Oslo-folk burde rase over politiske prioriteringer. Men utflytting av 220 statlige arbeidsplasser er ikke en av dem.
Oslo kommer konsekvent ut som det fylket som skaper mest verdier i Norge. Ifølge SSB lå bruttoproduktet per sysselsatt i 2014 høyest i Oslo og Rogaland, som tidligere år. Oslo lå 23 prosent over landsgjennomsnittet. Dette går jo selvsagt ikke an å si i den faktaresistente norske distriktsdebatten. Til tross for at påstanden om at Oslo lever av verdiskapingen i distriktene er tilbakevist gang på gang (på gang på gang), så hjelper det ikke. Men en løgn blir ikke mer sann bare fordi den gjentas ofte.
Som Dagens Næringsliv skrev i en leder - tallene i Nasjonalregnskapet bygger på regnskapene til den enkelte bedrift, ikke konsernregnskaper. Verdiskapingen blir derfor registrert der den skjer, ikke der hvor hovedkontoret ligger. Årsaken til at bnp per innbygger er så mye høyere i Oslo enn andre steder i landet, er rett og slett at tettheten av lønnsomme tjenesteytende næringer er mye større i Oslo enn i distriktene. Oslo har mange næringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt. Eller sagt på en annen måte - det er ikke antall statlige arbeidsplasser som gjør Oslo til det fylket som skaper mest verdier i Norge. Det er privat næringsliv. Det er grunnen til at jeg som Oslo-politiker ikke blir spesielt rasende over at regjeringa nå flytter ut rundt 220 statlige arbeidsplasser til andre steder i landet. Selvsagt er det krevende for de som har den jobben i dag. Men det er ikke helt ukjent heller i privat næringsliv at man omorganiserer og endrer. Jeg har blir omorganisert og arbeidsledig selv, så jeg har full forståelse for de det gjelder. Det er ikke gøy, men de fleste håndterer omstillingen.
Når andre politikere gnåler om tap av 40 arbeidsplasser i hjemfylket, pleier jeg å si at det er en helt vanlig tirsdag i Oslo. Her tapes og opprettes arbeidsplasser hele tiden, slik det gjør i dynamiske jobbmarkeder. Det hadde vært grunn til bekymring dersom Oslo sto og falt på offentlig virksomhet.
Det betyr også at Oslo og Oslo-folk er blant landets største skatteytere, dersom vi holder olje- og gassinntekter utenfor. Det betyr at det er vi som betaler for irrasjonell organisering av offentlig virksomhet, som for eksempel de 288 kommunale skattekontorene hvis tjenester kunne vært utført av 27 regionale kontorer. Regjeringen har gått til Stortinget to ganger for å få omorganisert skattekontorene og fått nei begge gangene. Av distriktshensyn opprettholder vi altså arbeidsplasser vi ikke trenger, noe som koster skattebetalerne 360 millioner kroner i året. Det hadde ikke skjedd med arbeidsplasser i Oslo.
Oslo kommer konsekvent dårligere ut enn distriktene når det gjelder investeringer i infrastruktur. Hadde jeg vært i næringslivet i Trøndelag hadde jeg bedt mine stortingsrepresentanter sørge for å investere oppgraderinger på godsterminalen på Alnabru. En ti minutters togforsinkelse i Oslo, fører til en 24 timers forsinkelse på gods til og fra Trondheim. Det fortjener de dersom de ikke ser verdien av å nå markedene sine effektivt.
Og så er det all den dritten som blir slengt etter hovedstaden. I Nord-Norge hørte jeg om "søringan" som ikke skjønte noe som helst og ikke brydde seg om noen andre enn seg selv. Oslo, som tar i mot de som blir fortrengt av smålig bygdekultur fra hele landet. Vi åpner armene for de skeive, de sjuke, de med ambisjoner, de helt uten. De bygda fortrenger bidrar til å gjøre denne byen alt den er og alt den ikke er. De kan håne kaffelattedrikkende grunerløkkværinger til de blir blå i trynet, men hvis du hører på dialekten til grunerløkkværingene så finner du fort ut at dette er de som rømte fra forakten av storbyen for å slå nye røtter der. Det er deres hoder som bidrar til verdiskapingen som gjør at Oslo gruser resten.
Vi kan flytte så mange statlige arbeidsplasser ut i distriktene som bare det. Så lenge distriktene fortsetter å avgi sine barn til oss. Den misforståtte politikken som forsøker å holde alt slik det var på femtitallet bidrar til å gjøre Oslo "great". Igjen og igjen og igjen.
Sjekk filmen mannen min har laget av vår deilige hovedstad!