Quantcast
Channel: VamPus' Verden
Viewing all articles
Browse latest Browse all 332

Frihet og fedrekvote

$
0
0

Som feminist har jeg vært skeptisk til Høyres forslag om å la foreldre fritt dele foreldrepermisjonen seg i mellom. Som liberalist er jeg ikke tvil om riktigheten. 

Selvsagt må det være et mål at familier selv skal få velge hvordan de best mulig organiserer seg. Men jeg har faktisk vært en skeptisk tilhenger av fedrekvote. Jeg er en av dem som mener at høyresiden har et naivt forhold til valgfrihet. Selv om jeg ikke kjøper venstresidas tiltak med begrunnelser i historiske skjevheter, så anerkjenner jeg i aller høyeste grad at skjevhetene er der. Jeg finner begrepet ”valgfrihet” i en del sammenhenger problematisk. Spørsmålet om pappaperm har vært en slik sammenheng, og jeg er enig i mange av problemstillingene i arbeidslivet som blir dratt frem.

For meg handler feminisme om muligheten for å bryte ut av tvungne kjønnsrollemønstre, og for kvinners del særlig om retten og muligheten til å være økonomisk selvstendig. Å ikke være økonomisk avhengig av et annet menneske er en forutsetning for reell valgfrihet, men vi er også alle sammen begrenset av økonomiske, kulturelle, regulatoriske forhold, både i samfunnet og på individnivå.

I all den tid vi som samfunn regulerer samliv gjennom rettigheter som samboere og ektefeller, rettigheter i forbindelse med barn, økonomisk kompensasjon eller subsidier når det gjelder barnehage, kontantstøtte eller godskriving av pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid, så skal vi være forsiktige med å snakke om ”valgfrihet”. Alt dette bidrar til å vri valgene våre. Så lenge vi har ordninger som kompenserer for å ikke velge inntektsgivende arbeid, så vil skjevhetene bestå. Tvungen pappakvote hjelper ikke på dette. 

Jeg har skrevet om vridde valg tidligere.

Suzanne Kaluza skriver i kronikken ”Følg pengene” at kvinner fortsatt tjener 85 kroner for hver hundrelapp mannen drar inn. ”Valget” om hvordan foreldrepermisjonen skal deles blir derfor enkelt, skriver hun. Hun har selvsagt helt rett i det. Men dersom kvinners valg av utdanning og karriere er et problem, så kan da ikke en tvungen fedrekvote være svaret?

Noen beskylder Høyre for misforstått liberalisme ved å fjerne tvangsdelingen av permisjonen mellom mor og far. Jeg mener at det her er de andre som har forelsket seg i ett av mange virkemidler, og synes å tro at fedrekvoten skal løse alt fra kjønnsdelt arbeidsmarked til å gi høyere lønn i offentlig sektor. Slik er det jo ikke.

Menn velger fortsatt utdannelse og yrker hvor de tjener mer enn kvinner. Kvinner velger fortsatt utdannelse og yrker hvor de tjener mindre. Vi må gjerne se på hvor frie disse valgene egentlig er. Jeg vokste opp med at det var helt greit at jeg ikke var god i matematikk, for jenter var jo ikke det. Nå viser det seg at kjønnsforskjellene i matematikk ikke finnes lenger. Jenter gjør det like godt eller marginalt bedre enn gutter på skolen. Klarer vi å fjerne fordommene mot fag i skolen, vil antakeligvis kjønnsforskjellene i valg av videre utdannelse, og dermed karriere og lønn, på sikt også jevne seg ut. Flinke jenter dominerer innen jus ogmedisin, og utgjør også halvparten av studentene ved Handelshøyskolen i Bergen og på Handelshøyskolen BI i Oslo. Men jenter dominerer fortsatt også innen helse og omsorg, mens guttene velger tekniske fag på videregående. Vil vi gjøre noe med kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet og lønn, er det her vi må sette inn støtet – ikke når utdanningen er ferdig og de fremtidige foreldrene er på vei opp karrierestigen. "Jenter og teknologifag på Sørlandet" er et partnerskapsprosjekt mellom NHO, LO, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som har gitt resultater for at jenter velger nettopp teknologifag og utdanning som senere kan gi hele hundrelappen i lønn, ikke 85 kroner. Hvordan fordeler familien da permisjonen?

Det kan jo heller ikke være slik at det bare er jenter som skal velge på tvers av tradisjonelle mønstre, gutta må også få lov å realisere seg selv innen helse- og omsorgsfag. Kvinner er ikke født med et omsorgsgen. Får vi flere gutter til å velge fag innen omsorg, er det vel ikke helt fremmed for dem å ville yte omsorg i egen familie når de blir menn. Dessuten skader det vel heller ikke med flere menn i yrker der det påstås at de tunge løftene er. 

Jeg har også skrevet om viktigheten av mannens frie valg .

Poenget er ikke å fjerne ett virkemiddel for likestilling for så å ikke gjøre noe. Likevel kan det da umulig være et poeng å klamre seg til ett bestemt virkemiddel så lenge som mulig. Men jo mer jeg tenker på det, jo mindre fremtidsrettet og mer problematisk blir bindingen for familien.

Jeg er når som helst villig til å se på virkemiddelapparatet for nybakte foreldre slik at dette er innrettet for et moderne familie- og arbeidsliv. Men selv med tvungen pappakvote velger fortsatt 41% norske kvinner å arbeide deltid. Dersom målet var å få flere kvinner ut i arbeid og bli økonomisk uavhengig av sin mann, har åpenbart ikke nærmere 20 år med tvungen pappakvote fungert. Da er det faktisk ikke Høyre som er ideologisk dogmatiske, da er det de som har forelsket seg i ett bestemt virkemiddel som har kjørt seg inn i ett spor. 

Når det er sagt – om dette er den saken vi skulle ”tape” til KrF og Venstre, så kommer jeg ikke til å ligge søvnløs om natten for det. Kan godt være at tvungen kvote har vært viktig for likestillingen, men den er i ferd med å gå ut på dato.

Oppdatert: Aps Anniken Huitfeldt sier at Høyre ikke forstår norske menn .

Oppdatering til Anniken: Flertallet av norske menn stemmerblått og 56% av de som selv har vært i pappaperm er negative  til de obligatoriske pappaperm-ukene.

Viewing all articles
Browse latest Browse all 332