Av og til så leser vi saker om bruk av offentlige midler som er så innlysende stupide at selv høyrefolk ikke tør bruke dem som eksempler i debatter. Folk vil nesten ikke tro at det er sant.
I kommentaren "Den store skattebløffen", skriver BTs Sjur Holsen at med vilje til å prioritere, er det fullt mulig å satse både på velferd og skattelette. Han mener at Arbeiderpartiet konstruerer motsetninger som ikke er reelle, og at høyresida ikke evner eller ønsker å løfte debatten om statens inntekter og utgifter. Dette vinner selvsagt Arbeiderpartiet på. Retorikken rundt at en krone i skattelette er en krone til mindre velferd fungerer. Ikke fordi den er sann. Men fordi den intuitiv er lett å forstå. Men enkel retorikk er ikke det samme som god politikk.
Holsen viser til at journalister i Bergens Tidende har brukt sommeren på å lese gjennom offentlige budsjetter, og i serien "Verdens rikeste land" dokumentert gang på gang feilslått bruk av offentlige midler. Om noe så er det dette som betyr mindre velferd. BT har skrevet om Statens Lånekasses dataprosjekt, som ble seks år forsinket og en halv milliard dyrere enn antatt. Det er en halv milliard mindre til velferd.Statens Vegvesenets datasystem sprakk med over 300 millioner. Det er 300 millioner mindre til velferd. Ifølge en konsulentrapport fra Inventura bruker staten mellom 9-15 milliarder av skattebetalernes penger på ting som ikke kan brukes, som være store mengder unødvendige kontorrekvisitter, møbler som ikke brukes eller prosjekter som skrinlegges når de er halvferdige.
Her i huset har vi for tiden mye moro med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har brukt skattepenger på det Dagbladet kalte en "fyllamat-app". Appen skal veilede drita folk til nærmeste kebabsjappe i stedet for at de hiver en Grandiosa i ovnen som de sovner fra når de kommer hjem og leiligheten tar fyr. Til alt overmål er appen kun tilgjengelig mellom kl 22 om kvelden og 06 om morgenen!
I det store og det hele er sikkert kostnaden for app-utviklingen en liten dråpe i havet, i likhet med de 62 millionene til et matsporingsprosjekt som blir lagt bort, 21 millioner brukt til "kulturlunsj" uten beviselig effekt på arbeidsplasser, boksystemet som klappet sammen og bistandsmidler som forsvinner i Norge. Mens 355 grunnskoler er nedlagt under den rødgrønne regjeringen, brukes det 19,4 millioner til en skole uten elever. Som de sier på nynorsk - you could not make this shit up!
Allerede i 2010 hadde det offentlige et innkjøpsvolum på 307 milliarder kroner. Et moderat anslag tilsa at bedre innkjøpspraksis ville spart det offentlige for 20 milliarder kroner. Nye analyser viser at tallene nå antakeligvis er et sted mellom 30 og 45 milliarder kroner.
Der har du mulighet for å fjerne formuesskatten (ca 15,4 milliarder) og arveavgiften (ca 2 milliarder), bare der, i tillegg til å bruke 20 milliarder mer på velferd.
Siden de rødgrønne tok over har statsbudsjettet økt fra 650 milliarder til 1065 milliarder. Det er ikke bare lovpålagte oppgaver og årlige lønnsøkninger som er skyld i dette, det har har faktisk noe med politiske prioriteringer å gjøre også. Når Arbeiderpartiet sier de ønsker å bruke fellesskapets penger på elever og lærere, de som blir syke og de som trenger omsorg, fremfor milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før, så kan vi faktisk nesten spørre dem hvorfor ikke de gjør begge deler?
Men grunnen til at vi vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, er at arveavgiften er en avgift på verdier det er betalt skatt av dobbelt tidligere (skatt når du tjente pengene, skatt på å ha pengene) - mens formuesskatten blant annet er en urettferdig ekstrabeskatning som straffer det å skape norske arbeidsplasser da utenlandske eiere ikke betaler dette. Vi er alle for at alle skal bidra i Norge, men målet må jo være å ha et moderne, velfungerende skattesystem - ikke et skattesystem som er innrettet med mål om å "ta rikingene".
En krone i skattelette er ikke en krone mindre til velferd. Det vet Arbeiderpartiet, som selv har gått inn for skatteletter. Dessuten er vår viktigste velferdsinstitusjon oss selv, våre venner og familie. At vi får beholde litt mer av egen inntekt for å selv bestemme prioriteringene i våre egne liv er den beste velferdspolitikken.
Så skatteletter og velferd?
Ja, takk - begge deler.
I verdens rikeste land er begge deler fullt mulig.
I kommentaren "Den store skattebløffen", skriver BTs Sjur Holsen at med vilje til å prioritere, er det fullt mulig å satse både på velferd og skattelette. Han mener at Arbeiderpartiet konstruerer motsetninger som ikke er reelle, og at høyresida ikke evner eller ønsker å løfte debatten om statens inntekter og utgifter. Dette vinner selvsagt Arbeiderpartiet på. Retorikken rundt at en krone i skattelette er en krone til mindre velferd fungerer. Ikke fordi den er sann. Men fordi den intuitiv er lett å forstå. Men enkel retorikk er ikke det samme som god politikk.
Holsen viser til at journalister i Bergens Tidende har brukt sommeren på å lese gjennom offentlige budsjetter, og i serien "Verdens rikeste land" dokumentert gang på gang feilslått bruk av offentlige midler. Om noe så er det dette som betyr mindre velferd. BT har skrevet om Statens Lånekasses dataprosjekt, som ble seks år forsinket og en halv milliard dyrere enn antatt. Det er en halv milliard mindre til velferd.Statens Vegvesenets datasystem sprakk med over 300 millioner. Det er 300 millioner mindre til velferd. Ifølge en konsulentrapport fra Inventura bruker staten mellom 9-15 milliarder av skattebetalernes penger på ting som ikke kan brukes, som være store mengder unødvendige kontorrekvisitter, møbler som ikke brukes eller prosjekter som skrinlegges når de er halvferdige.
Her i huset har vi for tiden mye moro med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har brukt skattepenger på det Dagbladet kalte en "fyllamat-app". Appen skal veilede drita folk til nærmeste kebabsjappe i stedet for at de hiver en Grandiosa i ovnen som de sovner fra når de kommer hjem og leiligheten tar fyr. Til alt overmål er appen kun tilgjengelig mellom kl 22 om kvelden og 06 om morgenen!
I det store og det hele er sikkert kostnaden for app-utviklingen en liten dråpe i havet, i likhet med de 62 millionene til et matsporingsprosjekt som blir lagt bort, 21 millioner brukt til "kulturlunsj" uten beviselig effekt på arbeidsplasser, boksystemet som klappet sammen og bistandsmidler som forsvinner i Norge. Mens 355 grunnskoler er nedlagt under den rødgrønne regjeringen, brukes det 19,4 millioner til en skole uten elever. Som de sier på nynorsk - you could not make this shit up!
Allerede i 2010 hadde det offentlige et innkjøpsvolum på 307 milliarder kroner. Et moderat anslag tilsa at bedre innkjøpspraksis ville spart det offentlige for 20 milliarder kroner. Nye analyser viser at tallene nå antakeligvis er et sted mellom 30 og 45 milliarder kroner.
Der har du mulighet for å fjerne formuesskatten (ca 15,4 milliarder) og arveavgiften (ca 2 milliarder), bare der, i tillegg til å bruke 20 milliarder mer på velferd.
Siden de rødgrønne tok over har statsbudsjettet økt fra 650 milliarder til 1065 milliarder. Det er ikke bare lovpålagte oppgaver og årlige lønnsøkninger som er skyld i dette, det har har faktisk noe med politiske prioriteringer å gjøre også. Når Arbeiderpartiet sier de ønsker å bruke fellesskapets penger på elever og lærere, de som blir syke og de som trenger omsorg, fremfor milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før, så kan vi faktisk nesten spørre dem hvorfor ikke de gjør begge deler?
Men grunnen til at vi vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, er at arveavgiften er en avgift på verdier det er betalt skatt av dobbelt tidligere (skatt når du tjente pengene, skatt på å ha pengene) - mens formuesskatten blant annet er en urettferdig ekstrabeskatning som straffer det å skape norske arbeidsplasser da utenlandske eiere ikke betaler dette. Vi er alle for at alle skal bidra i Norge, men målet må jo være å ha et moderne, velfungerende skattesystem - ikke et skattesystem som er innrettet med mål om å "ta rikingene".
En krone i skattelette er ikke en krone mindre til velferd. Det vet Arbeiderpartiet, som selv har gått inn for skatteletter. Dessuten er vår viktigste velferdsinstitusjon oss selv, våre venner og familie. At vi får beholde litt mer av egen inntekt for å selv bestemme prioriteringene i våre egne liv er den beste velferdspolitikken.
Så skatteletter og velferd?
Ja, takk - begge deler.
I verdens rikeste land er begge deler fullt mulig.